Kallet til Matteus om å bli en av Jesu disipler, vakte stor harme. At en lærer i religion valgte en toller som en av sine nære medarbeidere, var en krenkelse av religiøse, sosiale og nasjonale skikker. Ved å appellere til folkets fordommer håpet fariseerne å vende stemningen mot Jesus. SH 197.3
Interessen ble vakt hos mange av tollerne, og de ble dradd til den guddommelige læreren. I sin glede over å være kalt til disippel lengtet Matteus etter å føre sine tidligere kolleger til Jesus. Derfor stelte han i stand til gjestebud i sitt eget hus og innbød slektninger og venner. Blant dem var det ikke bare tollere, men mange andre med et heller tvilsomt rykte og som ble fordømt av sine mer nøyeregnende naboer. SH 197.4
Festen ble holdt til ære for Jesus, og han nølte ikke med å ta imot oppmerksomheten. Han visste godt at dette ville støte fariseernes parti, og at det også ville bringe ham i vanry i folkets øyne. Men ingen taktiske beregninger kunne påvirke hans handlemåte. Ytre anseelse hadde ingen betydning. Det som betydde noe for ham, var mennesker som tørstet etter livets vann. SH 197.5
Jesus satt som hedersgjest ved tollerens bord. Ved sin sympati og selskapelige vennlighet viste han at han anerkjente det menneskeverd som finnes hos hvert menneske. Mennesker lengtet også etter å bli verdige hans tillit. Hans tale var en velsignet, livgivende kraft for dem. Nye ønsker ble vakt, og muligheten for et nytt liv åpnet seg for disse som var utstøtt av samfunnet. SH 197.6
Ved slike sammenkomster var det mange som ble påvirket av Jesu undervisning, men som ikke anerkjente ham før etter hans himmelfart. Da Den Hellige Ånd ble gitt på pinsedagen, og tre tusen vendte om på en dag, var det mange blant dem som første gang hadde hørt sannheten ved tollerens bord, og noen av dem ble budbærere for evangeliet. For Matteus selv ble Jesu eksempel ved gjestebudet en stadig lærdom. Den foraktede tolleren ble en av de mest hengitte evangelister, og i sin gjerning fulgte han nøye i Mesterens spor. SH 198.1