Til å være sine representanter blant menneskene velger ikke Kristus engler som aldri har syndet. Han velger mennesker som er under de samme vilkår som dem de prøver å frelse. Kristus tok på seg menneskelighet for å kunne nå menneskene. Guddommen behøvde menneskeheten, for det trengtes både det guddommelige og det menneskelige for å frelse verden. Guddommen behøvde det menneskelige for at det kunne bli et bindeledd mellom Gud og mennesker. Slik er det også med Kristi tjenere og sendebud. For at menneskene skal kunne gjenvinne likheten med Gud, trenger de en kraft som er utenfor og over dem selv. Men dette gjør ikke menneskelig medvirkning uvesentlig. Mennesket tar imot Guds kraft, Kristus bor i hjertet ved troen, og ved samarbeid med det guddommelige blir menneskets kraft virksom til det gode. SH 216.2
Han som kalte fiskerne fra Galilea, kaller fremdeles mennesker til sin tjeneste. Han er like villig til å åpenbare sin kraft gjennom oss som gjennom de første disiplene. Uansett hvor ufullkomne og syndige vi er, lover Herren å arbeide sammen med oss, og at Kristus skal undervise oss. Han tilbyr guddommelig veiledning så vi ved å forene oss med Kristus kan gjøre Guds gjerninger. SH 216.3
“Vi har denne skatten i leirkar, for at det skal bli klart at den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv.” Derfor ble forkynnelsen av evangeliet betrodd feilende mennesker, ikke englene. Det er åpenbart at den kraften som virker gjennom svake mennesker, er Guds kraft. På den måten blir vi oppmuntret til å tro at den kraften som kan hjelpe andre som er like svake som vi selv er, også kan hjelpe oss. De som selv har “menneskelig svakhet”, bør være i stand til å “vise mildhet mot dem som feiler og farer vill”.7 Fordi de selv har vært i fare, har de kjennskap til farer og vanskeligheter på veien, og kan derfor hjelpe andre som er i samme situasjon. Det finnes mennesker som er plaget av tvil, tynget av skrøpeligheter, svake i troen og ute av stand til å gripe fatt i ham som øyet ikke kan se. Men en venn som de kan se, en som kommer til dem i Kristi sted, kan bli et bindeledd som knytter deres skjelvende tro til Kristus. SH 216.4
Vi skal samarbeide med himmelske engler når det gjelder å fremholde Kristus for verden. Med en nesten utålmodig iver venter englene på at vi skal arbeide sammen med dem. For mennesket må være bindeleddet til andre mennesker. Når vi overlater oss selv til Kristus i udelt hengivenhet, fryder englene seg over at de kan tale gjennom oss for å åpenbare Guds kjærlighet. Mark 3,13-19; Luk 6,12-16 SH 216.5