Kort tid i forveien hadde Jesus for annen gang helbredet en mann som var besatt, blind og stum, og fariseerne hadde gjentatt anklagen: “Det er med hjelp fra høvdingen over de onde ånder han driver de onde ånder ut.”1 Kristus sa rent ut til dem at ved å tilskrive Satan Den Hellige Ånds gjerning, lukket de seg selv ute fra frelsens kilde. De som hadde talt imot Jesus uten å være klar over hans guddommelige natur, hadde mulighet for å få tilgivelse, for ved Den Hellige Ånd kunne de komme til å innse sin villfarelse og angre den. Hvis et menneske angrer og tror, blir skylden fjernet i Kristi blod, uansett hvilken synd det dreier seg om. Men de som forkaster Den Hellige Ånds gjerning, stiller seg der hvor anger og tro ikke kan nå dem. Det er ved Ånden Gud virker på hjertet. Når mennesker med overlegg forkaster Ånden og sier at den er fra Satan, stenger de kanalen som Gud kan meddele seg til dem gjennom. Når Ånden er ugjenkallelig forkastet, er det ikke noe mer Gud kan gjøre for mennesket. SH 237.1
De fariseere som Jesus advarte på denne måten, trodde ikke selv på det de anklaget ham for. Det var ikke en eneste av disse fremstående personene som ikke hadde følt seg dradd til Jesus. I sitt eget sinn hadde de hørt Åndens stemme, som hadde erklært at han var Israels Salvede, og tilskyndet dem til å bekjenne seg som hans disipler. I lyset fra ham hadde de innsett sin egen ugudelighet, og hadde lengtet etter en rettferdighet som de selv ikke kunne skaffe til veie. Men etter at de hadde forkastet ham, ville det være for ydmykende å ta imot ham som Messias. Etter at de først hadde begitt seg inn på vantroens sti, var de for stolte til å innrømme sin villfarelse. SH 237.2
For å unngå å erkjenne sannheten forsøkte de med desperat iver å motbevise Jesu undervisning. Bevisene på hans makt og barmhjertighet gjorde dem forbitret. De kunne ikke hindre Jesus i å gjøre mirakler, og de kunne ikke få ham til å slutte med å undervise. Men de gjorde alt som stod i deres makt for å gi et falskt bilde av ham og forvrenge det han sa. Enda talte Guds Ånd til dem, og de måtte bygge opp mange barrierer for å motstå dens makt. Den sterkeste makt som menneskehjertet kan bli påvirket av, kjempet med dem, men de ville ikke gi opp sin motstand. SH 237.3
Det er ikke Gud som forblinder menneskene eller forherder dem. Han sender dem lys for å rette på deres villfarelser og lede dem inn på trygge stier. Når de forkaster dette lyset, blir øynene forblindet og hjertet forherdet. Ofte skjer dette gradvis og nesten umerkelig. Lyset kommer til sinnet gjennom Guds ord, gjennom hans tjenere eller ved Åndens direkte påvirkning. Men hvis man viser ringeakt for en lysstråle, skjer det en delvis lammelse av den åndelige oppfatningsevne, og det blir vanskeligere å fatte den neste åpenbaring av lys. Slik tiltar mørket inntil det er natt i sjelen. På den måten var det gått med disse jødiske lederne. De var overbevist om at Jesus var i besittelse av en guddoms kraft, men for å kunne stå imot sannheten, tilskrev de Satan det som var Den Hellige Ånds gjerning. Når de gjorde dette, valgte de med overlegg å la seg bedra. De overgav seg til Satan, og fra den tiden var de behersket av hans makt. SH 237.4