Å innføre menneskelige forskrifter i stedet for Guds bud er ikke noe som bare hører fortiden til. Selv blant kristne finnes det ordninger og skikker som ikke har noen bedre grunnvoll enn menneskelige tradisjoner. Slike ordninger, som bare hviler på menneskelig myndighet, har fortrengt dem som Gud har innstiftet. Menneskene klynger seg til sine overleveringer, høyakter sine skikker og nærer hat mot dem som prøver å påvise deres villfarelse. Vi som i dag har fått pålegg om å gjøre menneskene oppmerksomme på Guds bud og Jesu tro, møter det samme fiendskap som viste seg på Kristi tid. Om levningen av Guds folk står det skrevet: “Fylt av raseri mot kvinnen gikk draken av sted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast ved vitnesbyrdet om Jesus.”3 SH 297.1
“Enhver plante som ikke er plantet av min himmelske Far, skal bli revet opp med rot.” I stedet for de såkalte kirkefedres autoritet pålegger Gud oss å rette oss etter det han har sagt, han som er himmelens og jordens Herre. Bare i hans ord finnes sannhet ublandet med villfarelse. David sa: “Jeg har større innsikt enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine lovbud. Jeg skjønner mer enn de gamle, for jeg følger dine påbud.”4 Alle som godtar menneskelig myndighet, kirkens skikker eller kirkefedrenes tradisjoner, bør gi akt på advarselen i Kristi ord: “De dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud.” Matt 15,1-20; Mark 7,1,23 SH 297.2