Jesus var alltid barnas venn. Han gledet seg over deres tillitsfulle hengivenhet og deres åpne, naturlige kjærlighet. Deres takknemlige lovprisning lød som musikk i ørene hans. Den virket oppkvikkende på sinnet hans når han var tynget av kontakten med listige og hyklerske personer. Jesu milde ansikt og hans vennlige måte å være på vant barnas hengivenhet og tillit hvor han kom. SH 383.1
Det var en skikk blant jødene å bringe barna til en eller annen rabbi så han kunne legge hendene på dem og velsigne dem. Men Jesu disipler mente at hans gjerning var for viktig til å bli avbrutt på denne måten. Da mødrene kom til Jesus med sine små, så disiplene på dem med uvilje. De mente at disse barna var for små til å ha gagn av å komme til Jesus, og tenkte at han ikke brydde seg om at de kom. Men det var disiplenes holdning han var misfornøyd med. Jesus forstod den byrde og omsorg mødrene følte for barna som de prøvde å oppdra i samsvar med Guds ord. Han hadde hørt deres bønner, og han hadde selv dratt dem til seg. SH 383.2