Opprørt av motstridende følelser skyndte Marta seg av sted for å møte Jesus. I det uttrykksfulle ansiktet hans kunne hun lese den samme ømhet og kjærlighet som alltid hadde vært der. Hennes tillit til ham var usvekket. Men hun tenkte på sin bror som også Jesus hadde kjær. Hun var overveldet av sorg fordi Jesus ikke var kommet før. Likevel håpet hun at han endog nå ville gjøre noe for å trøste dem. Derfor sa hun: “Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død.” Midt i all støyen fra sørgekonene hadde søstrene gang på gang gjentatt disse ordene. SH 397.1
Med menneskelig og guddommelig medynk så Jesus inn i hennes sorgfulle og forgremmede ansikt. Marta hadde ikke lyst til å fortelle om det som var skjedd. Alt kom til uttrykk i disse gripende ord: “Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død.” Men da hun så inn i det medfølende ansiktet hans, føyde hun til: “Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.” SH 397.2
Jesus oppmuntret hennes tro ved å si: “Din bror skal stå opp.” Dette svaret var ikke ment å gi håp om en øyeblikkelig forandring. Han fikk Marta til å tenke lenger enn til at hennes bror skulle få tilbake livet her i tiden, og rettet hennes oppmerksomhet frem mot de rettferdiges oppstandelse. Dette gjorde han for at hun i Lasarus' oppstandelse skulle få et pant på at alle rettferdige skulle oppstå, og en forsikring om at det ville skje ved Kristi makt. SH 397.3
Marta svarte: “Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag.” SH 397.4
Jesus prøver fremdeles å lede hennes tro i den riktige retning, og sier: “Jeg er oppstandelsen og livet.” I Kristus er selve kilden til liv. Han har ikke lånt det, ikke fått det. “Den som har Sønnen, eier livet.”2 Kristi guddom er den troendes sikkerhet for selv å oppnå evig liv. Jesus sa: “Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?” SH 397.5
Kristus ser her frem til sitt annet komme. Da skal de rettferdige døde stå opp uforgjengelige, og de rettferdige som lever, skal bli forvandlet og tatt til himmelen uten å se døden. Det mirakel Kristus var i ferd med å utføre ved å reise Lasarus opp fra de døde, ville være et symbol på de rettferdige dødes oppstandelse. Ved sitt ord og sine gjerninger erklærte han at han selv var oppstandelsens herre. Han som selv snart skulle dø på korset, stod der som gravens seierherre med dødens nøkler og hevdet sin rett og makt til å gi evig liv. SH 397.6
Da Jesus spurte: “Tror du dette?” svarte Marta: “Ja, Herre, jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.” Hun fattet ikke hele betydningen av Jesu ord. Men hun bekjente sin tro på hans guddom og sin tillit til at han var i stand til å utføre hva han enn måtte ønske å gjøre. SH 397.7
Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: “Mesteren er her og spør etter deg.” Hun sa det så stille som mulig, for prestene og rådsherrene var parat til å gripe Jesus så snart en anledning bød seg. Ropene fra sørgekonene gjorde at hennes ord ikke ble hørt. SH 397.8