“Da skal dere bli utlevert, lide trengsel og bli drept; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. På denne tiden skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre.” De kristne måtte lide alt dette. Fedre og mødre forrådte sine barn. Barn forrådte sine foreldre. Venner overgav venner til Det høye råd. Forfølgerne gjennomførte sin hensikt ved å drepe Stefanus, Jakob og andre kristne. SH 476.5
Gjennom sine tjenere gav Gud det jødiske folk en siste anledning til å vende om. Han åpenbarte seg gjennom sine vitner når de ble pågrepet, under forhør og når de ble fengslet. Likevel ble det avsagt dødsdom over dem. De var slike som verden ikke var verd. Ved å drepe dem korsfestet jødene Guds Sønn på ny. Slik vil det bli igjen. Myndighetene vil gi lover for å begrense religionsfriheten. De vil tilvende seg en rett som ingen andre enn Gud har. De vil mene at de kan tvinge samvittigheten, som Gud alene bør herske over. Alt nå er de i ferd med å gjøre en begynnelse. Dette vil de fortsette med til de når en grense som de ikke kan overskride. Gud vil gripe inn på vegne av sitt trofaste folk som retter seg etter hans lov. SH 477.1
Hver gang forfølgelse finner sted, vil de som er vitne til den, ta standpunkt enten for Kristus eller mot ham. De som viser medfølelse med dem som blir urettferdig dømt, viser sin hengivenhet for Kristus. Andre tar anstøt fordi sannhetens prinsipper går på tvers av det de selv praktiserer. Mange snubler og faller og forlater den tro som de engang forfektet. De som svikter i prøvens stund, vil for sin egen sikkerhets skyld vitne falskt og forråde sine trosfeller. Kristus har advart oss mot dette for at vi ikke skal bli overrasket over den unaturlige og grusomme handlemåten hos dem som forkaster lyset. SH 477.2