Disiplene kunne fremdeles ikke forstå den åndelige betydning av Jesu ord, og igjen forklarte han hva han mente. Han sa at han ville åpenbare seg for dem ved Ånden. “Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere. alt.” Aldri mer vil dere si: Vi kan ikke fatte dette. Nå vil dere ikke lenger se som i et speil, i en gåte. Dere skal “sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte”.4 SH 508.2
Disiplene skulle vitne om Kristi liv og gjerning. Gjennom deres ord skulle han tale til alle folk på jorden. Men hans ydmykelse og død skulle påføre dem stor prøve og skuffelse. For at deres tale etter denne erfaring skulle være nøyaktig, lovte Jesus at talsmannen skulle “minne dere om alt det jeg har sagt dere”. SH 508.3
“Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører og kunngjøre det som skal komme. Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.” SH 508.4
Jesus hadde gitt disiplene innblikk i et sannhetsfelt av umåtelig størrelse. Men det var ytterst vanskelig for dem å holde hans undervisning atskilt fra de skriftlærdes og fariseernes vedtekter og regelverk. De var blitt opplært til å godta rabbinernes lære som Guds røst, og fremdeles hadde disse en viss makt over deres sinn og satte preg på deres oppfatninger. Jordiske forestillinger og timelige ting hadde fortsatt stor plass i deres tenkning. De forstod ikke Kristi rikes åndelige natur, selv om han så ofte hadde forklart det for dem. Deres sinn var blitt forvirret. De oppfattet ikke den store verdi som fantes i de Den Hellige skrifts ord som Jesus fremholdt. SH 508.5
Mye av hans undervisning syntes nesten å være spilt på dem. Han så at de ikke fikk tak i den riktige betydning av hans ord. Av medlidenhet lovte han at Den Hellige Ånd skulle minne dem om det han hadde sagt. Han hadde også unnlatt å si mange ting som disiplene ikke kunne fatte. Ånden skulle gi dem innsyn også i dette. Ånden skulle skjerpe deres forstand slik at de kunne verdsette himmelske ting. “Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet.” SH 508.6
Talsmannen kalles “sannhetens Ånd”. Hans gjerning er å forklare og forfekte sannheten. Han tar først bolig i hjertet som sannhetens Ånd. Slik blir han trøsteren. Det er trøst og fred i sannheten, men det finnes ingen virkelig fred og trøst i det som ikke er sant. Gjennom falske teorier og tradisjoner får Satan makt over sinnet. Ved å vise menneskene til falske normer, misdanner han karakteren. Gjennom Guds ord taler Den Hellige Ånd og innprenter sannheten på sinnet. Slik avslører han villfarelse og fordriver den fra sinnet. Det er ved sannhetens Ånd som virker gjennom Guds ord, at Kristus vinner sitt utvalgte folk for seg selv. SH 509.1
Ved å klargjøre Den Hellige Ånds tjenestegjerning for disiplene prøvde Jesus å inspirere dem med den glede og det håp som inspirerte ham selv. Han frydet seg over den rikelige hjelp han hadde skaffet til veie for sin menighet. Den Hellige Ånd var den største av alle gaver han kunne be sin Far om, for å styrke og glede sitt folk. SH 509.2
Ånden skulle gis som en gjenfødende kraft, og uten den ville Kristi offer ha vært forgjeves. Det ondes makt hadde tiltatt i århundrer, og menneskenes underkastelse under dette djevelske fangenskap var forbausende. Synden kunne bare bli motstått og overvunnet ved den mektige hjelp fra den tredje person i Guddommen som ikke ville komme i begrenset styrke, men i en fylde av guddommelig kraft. Ånden iverksetter det som verdens gjenløser har utrettet. Hjertet blir renset ved Ånden. Ved Ånden får den troende del i guddommelig natur. Kristus har gitt sin Ånd som en guddommelig kraft til å overvinne alle nedarvede og utviklede tilbøyeligheter til det onde, og til å prege sin menighet med sin egen karakter. SH 509.3
Jesus sa om Ånden: “Han skal forherlige meg.” Jesus kom for å herliggjøre Faderen ved å åpenbare hans kjærlighet. Slik skulle Ånden herliggjøre Kristus ved å åpenbare hans nåde for verden. Guds eget bilde skal gjenskapes i mennesker. Guds ære og Kristi ære er knyttet til fullkommengjøringen av hans folks karakter. SH 509.4
“Og når han (sannhetens Ånd) kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva som er synd, rett og dom.” Det vil være forgjeves å forkynne Ordet uten Den Hellige Ånds stadige nærvær og hjelp. Dette er den eneste virkningsfulle lærer når det gjelder guddommelig sannhet. Bare når Ånden formidler sannheten til hjertet, vil den vekke samvittigheten og forvandle livet. SH 509.5
Man kan kanskje være i stand til å fremholde Guds ord etter bokstaven og være vel kjent med alle dets pålegg og løfter. Men hvis ikke Den Hellige Ånd sørger for at sannheten når hjertet, vil ingen falle på klippen og bli knust. Ingen form for utdanning, ingen fortrinn, hvor store de enn måtte være, kan gjøre noen til en lysspreder uten at Guds Ånd virker med. SH 509.6
Arbeidet med å så sannhetens sæd vil ikke ha fremgang uten at såkornet vekkes til live av dugg fra himmelen. Før en eneste av bøkene i Det nye testamente var skrevet, før en eneste evangelisk preken var blitt holdt etter Kristi himmelfart, kom Den Hellige And over de bedende apostler. Da uttalte deres fiender: Dere har “spredt læren deres over hele Jerusalem”. SH 509.7
Kristus har lovt sin menighet Den Hellige Ånds gave. Dette løftet gjelder oss like mye som det gjaldt de første disiplene. Men i likhet med ethvert annet løfte er det gitt på betingelser: Mange gir seg ut for å tro Herrens løfte. De taler om Kristus og om Den Hellige Ånd, men det er til ingen nytte for dem. De overgir seg ikke fullt ut til å bli veiledet og behersket av Guds kraft. SH 510.1
Vi kan ikke bruke Den Hellige Ånd. Det er Ånden som må bruke oss. Gjennom Ånden virker Gud i sitt folk “både å ville og å gjøre etter hans gode vilje”.6 Men mange vil ikke bøye seg for dette. De vil bestemme over seg selv. Dette er grunnen til at de ikke får den himmelske gaven. Ånden gis bare til dem som ydmykt venter på Gud og er våkne for hans ledelse og nåde. Gud venter at de skal be om og ta imot hans kraft. Denne velsignelsen er blitt lovt. Når vi i tro gjør krav på den, bringer den alle andre velsignelser med seg. Den blir tildelt i samsvar med Kristi nådes rikdom. Han er rede til å utruste hvert menneske etter dets evne til å ta imot. SH 510.2
I sin tale til disiplene gjorde Jesus ingen sørgmodig hentydning til sine egne lidelser og sin død. Hans siste gave til dem var et fredens testamente. “Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.” SH 510.3
Før de forlot salen i Jerusalem, ledet Jesus sine disipler i en lovsang. Stemmen lød ikke som en sørgmodig klagesang. Det var påskesalmens frydefulle melodi som hørtes: “Lovsyng Herren, alle folkeslag, pris ham, alle stammer! For hans miskunn mot oss er stor. Herrens trofasthet varer evig.”7 SH 510.4