Han som var Kristi forløper, stod frem blant de trofaste i Israel som lenge hadde ventet på at Messias skulle komme. Den tilårskomne presten Sakarja og hans hustru Elisabet “var begge gudfryktige mennesker”. I deres stille og fromme liv skinte troens lys som en stjerne i datidens mørke. Dette gudfryktige ekteparet fikk løfte om en sønn som skulle “gå fram foran Herren og rydde vei for ham”. SH 59.1
Sakarja bodde i en fjellbygd i Judea. Han hadde reist opp til Jerusalem for i en uke å gjøre tjeneste i templet. Det var en tjeneste som krevdes to ganger om året av prestene i hver gruppe. “Så var det en dag Sakarja gjorde tjeneste som prest for Gud, for turen var kommet til hans gruppe. Det ble som vanlig kastet lodd blant prestene, og det falt på Sakarja å gå inn i Herrens tempel og brenne røkelse på alteret.” SH 59.2