Men enda var Judas ikke helt forherdet. Selv etter at han to ganger hadde forpliktet seg til å forråde Jesus, hadde han anledning til å vende om. Ved påskemåltidet åpenbarte Jesus sin guddommelighet ved å avsløre forræderens hensikt. Da han tok på seg en tjeners gjerning overfor disiplene, innbefattet han også Judas. Men Judas aktet ikke på dette siste kjærlighetens kall. Dermed var saken avgjort for ham. De føttene som Jesus hadde vasket, gikk ut for å utføre forræderens gjerning. SH 545.1
Judas resonnerte som så at hvis Jesus skulle korsfestes, ville det skje i alle fall. Hans egen handling ved å forråde ham ville derfor ikke endre utfallet. Hvis Jesus ikke skulle dø, ville det bare tvinge ham til å befri seg. I alle fall ville Judas vinne noe ved sitt forræderi. Han regnet med at han hadde gjort en god handel ved å forråde sin Herre. SH 545.2
Judas trodde imidlertid ikke at Jesus virkelig ville la seg gripe. Hans hensikt med å forråde ham var å gi ham en lærepenge. Han ville spille en rolle som ville gjøre at Jesus for fremtiden betraktet ham med den respekt han mente han fortjente. Men Judas visste ikke at han utleverte Jesus til å dø. Hvor ofte hadde det ikke hendt når Jesus underviste i lignelser, at de skriftlærde og fariseerne ble revet med av hans slående illustrasjoner! Hvor ofte hadde de ikke uttalt dom over seg selv! Ofte når sannheten trengte inn i deres sinn, var de blitt rasende og hadde tatt opp steiner for å kaste på ham. Men gang på gang hadde han kommet unna. Judas tenkte at siden Jesus hadde unngått så mange feller, ville han sikkert heller ikke tillate at de grep ham nå. SH 545.3
Judas bestemte seg for at nå skulle denne saken prøves. Hvis Jesus virkelig var Messias, ville det folket som han hadde gjort så mye for, samle seg om ham og utrope ham til konge. Dette ville for alltid avgjøre saken for mange som nå var i uvisshet. Judas ville få æren av å ha satt kongen på Davids trone. Dette ville sikre ham den øverste plassen ved siden av Kristus i det nye riket. SH 545.4
Den falske disippelen utførte sin del ved å forråde Jesus. Da han i hagen sa til lederne for pøbelhopen: “Den jeg kysser, han er det. Grip ham!”4 trodde han fullt og fast at Jesus ville slippe fra dem. Hvis de etterpå skulle klandre ham, kunne han si: Sa jeg ikke til dere at dere skulle gripe ham? SH 545.5