Pilatus overlot Jesus til soldatene igjen, og under pøbelens spott og fornærmelser ble han i hast ført av sted til Herodes. Kong Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde hørt om ham og lenge ønsket å treffe ham. Nå håpet han å få se Jesus gjøre et tegn. Det var denne Herodes som var ansvarlig for at døperen Johannes var blitt henrettet. Da han først hørte om Jesus, ble han skrekkslagen og sa: “Dette er døperen Johannes. Han er stått opp fra de døde; det er derfor disse kreftene virker i ham.”2 SH 551.5
Likevel ønsket Herodes å få se Jesus. Nå var det en anledning til å redde denne profetens liv. Han håpet for alltid å kunne befri seg for minnet om det blodige hodet som ble brakt til ham på et fat. Han ønsket også å tilfredsstille sin nysgjerrighet, og tenkte at hvis Jesus fikk stilt i utsikt at han kunne bli satt fri, ville han gjøre hva som helst han ble bedt om. SH 551.6
En stor flokk prester og eldste hadde fulgt med Jesus til Herodes. Da han ble ført inn, slynget disse opphissede geistlige sine beskyldninger mot ham. Men Herodes tok lite hensyn til deres anklager. Han forlangte ro og stillhet fordi han ønsket å spørre Jesus ut. Han befalte at tauet han var bundet med, skulle løses, og klandret samtidig sine fiender for å ha behandlet ham hardhendt. Medfølende så han inn i det rolige ansiktet til verdens gjenløser. Det han leste der, var bare visdom og renhet. I likhet med Pilatus var han overbevist om at Jesus var blitt anklaget på grunn av ondskap og misunnelse. SH 552.1