Men de jødiske lederne var ikke blitt forandret av de begivenheter de hadde vært vitne til. Deres hat til Kristus var ikke blitt mindre. Mørket som hadde dekket jorden under korsfestelsen, var ikke tettere enn det som fremdeles omtåket prestene og rådsherrene. SH 585.4
Ved Kristi fødsel hadde stjernen kjent ham og hadde ledet vismennene til krybben hvor han lå. De himmelske hærskarer hadde kjent ham og hadde sunget hans pris over Betlehems marker. Sjøen hadde kjent hans røst og etterkommet hans befaling. Sykdom og død hadde anerkjent hans myndighet og hadde overlatt sitt bytte til ham. Solen hadde kjent ham, og ved synet av hans dødsangst hadde den skjult sitt lys. Fjellene hadde kjent ham, og klippestykker var blitt rystet i småbiter ved hans rop. Den livløse natur kjente Kristus og gav vitnesbyrd om hans guddom. Men Israels prester og rådsherrer kjente ikke Guds Sønn. SH 585.5
Likevel kunne prestene og rådsherrene ikke slå seg til ro. De hadde gjennomført sine planer om å rydde Jesus av veien, men de hadde ikke den følelsen av seier som de hadde ventet. Selv i den stunden da de tilsynelatende hadde seiret, var de plaget av tvil om hva som nå ville skje. De hadde hørt ropet: “Det er fullbrakt!” “Far, i dine hender overgir jeg min ånd!”4 De hadde sett hvordan fjellet revnet, og hadde følt det kraftige jordskjelvet, og de var rastløse og engstelige. SH 586.1
Prestene og rådsherrene hadde vært misunnelige på Jesus for hans innflytelse over folket mens han levde. De var tilmed misunnelige på ham etter at han var død. De fryktet den døde Kristus langt mer enn de noen gang hadde fryktet den levende Kristus, og de var redde for at folkets oppmerksomhet enda mer skulle bli rettet mot begivenheter i forbindelse med korsfestelsen. De fryktet for følgene av det som var gjort den dagen. For all del ville de ikke at hans legeme skulle bli værende på korset på sabbatsdagen. Nå nærmet sabbaten seg, og det ville krenke dens hellighet å ha de døde hengende på korset. Jødenes ledere brukte dette som påskudd og bad Pilatus om at ofrenes død måtte bli fremskyndet, og at de måtte bli fjernet før solen gikk ned. SH 586.2