Sju av disiplene reiste sammen. De hadde på seg enkle klær som fiskerne brukte. De var fattige på jordisk gods, men rike når det gjaldt kunnskap og etterlevelse av sannheten som i Guds øyne gav dem den høyeste rang som lærere. De hadde ikke fått sin opplæring i profetskolene, men i tre år hadde de fått undervisning av den største lærer som verden noen gang har sett. Under hans opplæring var de blitt opplyst, dyktiggjort og foredlet til å være sendebud som kunne lede mennesker til kunnskap om sannheten. SH 616.2
En stor del av tiden hadde Jesus tilbrakt i nærheten av Gennesaretsjøen. Da disiplene kom sammen på et sted hvor det var lite sannsynlig at noen ville forstyrre dem, var de omgitt av minner om ham og hans undergjerninger. På denne sjøen hadde han vandret på bølgene for å redde dem da de var i fare, og den fryktelige stormen drev dem mot undergang. Her hadde han befalt stormen å legge seg. Innen synsvidde var den stranden hvor mer enn ti tusen mennesker var blitt mettet med noen få brød og et par fisker. Ikke langt borte lå Kapernaum som hadde vært skueplassen for så mange mirakler. I disse omgivelsene var det mye som minnet om Jesu ord og handlinger. SH 616.3
Det var en fin kveld. Peter, som fremdeles hadde mye av sin gamle kjærlighet til båter og fisking, foreslo at de skulle dra ut på sjøen og kaste garn. Alle var enige i dette, for de trengte mat og klær. Var de heldige med nattens fangst, ville de få et utbytte som kunne skaffe dem det de trengte. Så drog de ut på sjøen, men de fikk ingenting. De holdt på hele natten, men uten hell. I de lange, slitsomme timene snakket de sammen om sin Herre som nå ikke var der. De gjenkalte i erindringen de underfulle begivenheter som de hadde vært vitne til mens han oppholdt seg ved sjøen, og de undret seg over hva det skulle bli til med dem i fremtiden. Utsiktene gjorde dem mer og mer triste. SH 617.1