På det fastsatte tidspunktet var omkring fem hundre troende samlet i små grupper i fjellskråningen, ivrige etter å høre alt det de kunne få kjennskap til av dem som hadde sett Kristus etter oppstandelsen. Disiplene gikk fra gruppe til gruppe og fortalte alt det de hadde sett og hørt, og samtalte med dem ut fra skriftene slik han selv hadde gjort med dem. Tomas fortalte om sin vantro og hvordan hans tvil var blitt feid bort. Plutselig stod Jesus iblant dem. Ingen kunne si hvorfra eller hvordan han kom. Mange av dem som var til stede, hadde aldri før sett ham. Men i hendene og på føttene hans så de merkene etter korsfestelsen. Ansiktet var som Guds ansikt, og da de så ham, tilbad de ham. Men noen tvilte. Slik vil det alltid være. Det finnes noen som har vanskelig for å tro, og de stiller seg på tvilernes side. Disse menneskene taper mye på grunn av sin vantro. SH 623.3
Dette var den eneste gangen Jesus var sammen med så mange av de troende etter sin oppstandelse. Han kom og talte til dem og sa: “Meg er gitt all makt i himmel og på jord.” Disiplene tilbad ham før han talte. Men hans ord, som kom fra lepper som hadde vært lukket i døden, grep dem med en forunderlig makt. Nå var han den oppstandne frelser. SH 624.1
Mange av dem hadde sett ham bruke sin makt til å helbrede de syke og beherske djevelske krefter. De trodde at han hadde makt til å opprette sitt rike i Jerusalem og til å knuse all motstand, og makt over naturkreftene. Han hadde fått de opprørte bølgene til å legge seg. Han hadde vandret på skummende brottsjøer, og han hadde brakt døde tilbake til livet. Nå erklærte han at han hadde fått “all makt”. Hans ord løftet tilhørernes sinn over jordiske og timelige ting - til de himmelske og evige. De fikk de sterkeste forestillinger om hans verdighet og herlighet. SH 624.2