Klart og utvetydig var det budskapet som skulle bringes tilbake til Rådet. Det Johannes hadde uttalt, kunne ikke anvendes på noen annen enn ham som var lovt. Messias var iblant dem! Med forbauselse så prester og rådsherrer seg om i håp om å oppdage ham som Johannes hadde talt om. Men de var ikke i stand til å oppdage ham i folkemengden. SH 90.2
Da Johannes ved dåpshandlingen utpekte Jesus som Guds lam, ble det kastet nytt lys over den gjerning Messias skulle utføre. Johannes ble minnet om disse ord av Jesaja: Han er “lik lammet som føres bort for å slaktes”.4 I ukene som fulgte, gransket Johannes profetiene med fornyet interesse. Han grunnet også på den undervisning som var innbefattet i offertjenesten. Han kunne ikke skjelne klart mellom de to sidene av Kristi gjerning - et lidende slaktoffer og en seirende konge. Men han så at Kristi komme hadde en dypere betydning enn prestene eller folket hadde forstått. SH 90.3
Da Johannes så Jesus i folkemengden etter at han hadde kommet tilbake fra ødemarken, ventet han tillitsfullt på at Jesus ville gi folket et eller annet tegn på hvem han virkelig var. Nesten utålmodig ventet han på at Jesus skulle kunngjøre sin misjon. Men ikke et ord ble sagt, og ikke noe tegn ble gitt. Jesus reagerte ikke på døperens kunngjøring om ham. Han gikk omkring sammen med Johannes' disipler uten å gi noe ytre bevis på sin spesielle gjerning. Han gjorde ikke noe for å tiltrekke seg oppmerksomhet. SH 90.4
Dagen etter får Johannes igjen øye på Jesus. Mens lyset av Guds herlighet stråler over ham, rekker Johannes ut hendene og sier: “Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd. Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, for han var til før meg. Jeg visste heller ikke hvem han var, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann .... Jeg så Ånden komme ned over ham som en due, og den ble over ham. Jeg visste heller ikke hvem han var, men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Han du ser Ånden komme ned og bli over, han er det som døper med Den Hellige Ånd. Og jeg har sett det, og dette er mitt vitnesbyrd: Han er Guds Sønn.” SH 90.5
Var dette Kristus? Med ærefrykt og forundring så folket på ham som Johannes nettopp hadde omtalt som Guds Sønn. Det Johannes hadde sagt, hadde grepet dem dypt. Han hadde talt til dem i Guds navn. Dag etter dag hadde de lyttet til ham når han irettesatte dem for deres synder. Overbevisningen om at han var sendt av Gud, ble sterkere for hver dag. Men hvem var han som var større enn døperen Johannes? I hans klesdrakt og opptreden var det ikke noe som tydet på rang. Han så ut som et vanlig menneske med fattigfolks enkle klær i likhet med dem selv. SH 90.6
I folkemengden var det noen som hadde sett Guds herlighet da Jesus ble døpt, og som hadde hørt Guds røst. Men siden den gangen hadde Jesu utseende forandret seg svært mye. Da han ble døpt, så de at ansiktet hans ble forvandlet i et himmelsk lys. Nå var han blek, medtatt og avmagret. I denne tilstanden var det ingen andre enn Johannes som kjente ham igjen. SH 91.1
Når folket betraktet ham, så de et ansikt som gav uttrykk for guddommelig medfølelse og bevisstheten om kraft. Hvert glimt i øyet og hvert trekk i ansiktet hans var preget av ydmykhet og uttrykte en kjærlighet som ikke kan tolkes med ord. Han syntes å være omgitt av en atmosfære av åndelig utstråling. Selv om hans fremtreden var vennlig og beskjeden, følte andre mennesker at han eide en uforklarlig kraft som ikke kunne hemmeligholdes helt og fullt. Var dette ham som Israel så lenge hadde ventet på? SH 91.2
Jesus kom i fattigdom og fornedrelse. Bare da kunne han være vårt eksempel og vår gjenløser. Hvordan kunne han ha lært oss ydmykhet hvis han hadde kommet i kongelig prakt? Hvordan kunne han ha fremholdt slike bitende sannheter som han gjorde i bergprekenen? Hvilket håp ville det ha vært for de små i samfunnet hvis Jesus hadde kommet for å leve som en konge blant menneskene? Men for den store mengden syntes det umulig at han som Johannes hadde pekt på, kunne settes i forbindelse med deres store forventninger. Derfor ble mange skuffet, og de var svært tvilrådige. SH 91.3
De ordene som prestene og rabbinerne så gjerne ønsket å høre - at Jesus nå ville gjenopprette riket for Israel, var ikke blitt uttalt. Det var en slik konge de hadde ventet på og sett frem til. En slik konge var de beredt til å ta imot. Men en konge som forsøkte å opprette et rettferds- og fredsrike i deres hjerter, ville de ikke godta. SH 91.4