Med kallet til Johannes, Andreas, Simon, Filip og Natanael ble grunnvollen lagt for den kristne menighet. Johannes sendte to av sine disipler til Jesus. Den ene av disse var Andreas. Han fant sin bror og førte ham til Jesus. Så ble Filip kalt, og han gikk for å finne Natanael. Disse eksemplene bør lære oss betydningen av personlig innsats, at vi oppsøker våre slektninger, venner og naboer og snakker med dem personlig. Noen har gjennom hele sitt liv regnet seg som Jesu etterfølgere, men de har aldri gjort en personlig anstrengelse for å føre et eneste menneske til Kristus. De overlater alt til predikanten. Han er kanskje godt skikket for sitt kall, men han kan ikke gjøre det som Gud har overlatt til menighetens medlemmer. SH 94.1
Det er mange som trenger den tjenesten som kjærlige, hjertevarme kristne kan gi. Mange er gått til grunne, men kunne vært reddet hvis deres naboer hadde gjort en personlig anstrengelse for dem. Mange venter at noen skal snakke med dem personlig. I familiekretsen, i nabolaget, i byen der vi bor, er det en gjerning å gjøre som sendebud for Kristus. Hvis vi virkelig er kristne, vil det være en glede for oss å gjøre en slik gjerning. Ikke før har en person vendt om, så fødes det i ham en lengsel etter å fortelle andre hvilken dyrebar venn han har funnet i Jesus. Den frelsende og helliggjørende sannhet kan han ikke holde for seg selv. SH 94.2
Alle som har overgitt seg til Gud, kan bringe lyset til andre. Gud gjør dem til sine redskaper for at de skal bringe hans nådes rikdommer videre. Hans løfte er: “Jeg lar dem og landet omkring min haug bli velsignet. Jeg sender regn i rette tid, regn som blir til velsignelse.” 7 SH 94.3
Filip sa til Natanael: “Kom og se!” Han bad ham ikke om å godta hva en annen sa. Han måtte selv se Jesus. Når Jesus nå har faret opp til himmelen, er hans disipler representanter for ham blant menneskene. En av de mest effektive måter å vinne mennesker for ham på, er å vise hans karakter i vårt daglige liv; Vår innflytelse avhenger ikke så mye av hva vi sier som hva vi er. Mennesker kan protestere mot vår logikk, og de kan motsette seg det vi sier, men et liv i uegennyttig kjærlighet er et argument de ikke kan si imot. Et konsekvent liv som er preget av Kristi saktmodighet, er en kraft i verden. SH 94.4
Kristi lære var uttrykk for en indre overbevisning og erfaring. De som tar imot undervisning av ham, blir lærere i samsvar med det guddommelige mønster. Når Guds ord blir talt av en som selv er helliggjort ved det, har det en livgivende kraft som gjør det tiltrekkende for dem som lytter, og overbeviser dem om at det er en levende realitet. Når en person tar imot sannheten fordi han elsker den, vil han åpenbare det ved sin overbevisende opptreden og måten han snakker på. Han gjør kjent for andre det han selv har hørt og sett. Han vil snakke om det hans hender har følt på, livets ord. Slik vil han kunne dele kunnskapen om Kristus med andre. Hans vitnesbyrd kommer fra lepper som er berørt av gloen fra alteret. Det er sannhet for det mottagelige sinn, og det virker helliggjørende på karakteren. SH 94.5
Den som prøver å gi lys til andre, vil selv bli velsignet. “Den som kvikker opp andre, blir oppkvikket selv.”8 Gud kunne ha oppnådd sin hensikt med å frelse syndere uten vår hjelp. Men for at vi skal kunne utvikle en karakter lik den Kristus har, må vi ha del i hans gjerning. Det gleder ham å se mennesker som er gjenløst ved hans offer. Hvis vi skal kunne oppleve noe av den gleden han føler, må vi ta del i hans gjerning for å frelse dem. SH 94.6
Natanaels første vitnesbyrd om sin tro var preget av alvor og oppriktighet, og det lød som musikk i Jesu ører. “Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?” spurte Jesus. “Du skal få se større ting enn dette.” Med glede så Jesus frem til sin gjerning med å forkynne et g1edesbudskap for fattige, lege dem som har et knust hjerte og rope ut frihet for dem som er i Satans lenker. Med tanke på de dyrebare velsignelser han hadde gitt menneskene, føyde han til: “Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.” SH 95.1
Her sier Kristus i virkeligheten: På bredden av Jordan ble himmelen åpnet, og Ånden kom ned over meg i skikkelse av en due. Det som hendte, var bare et tegn på at jeg er Guds Sønn. Hvis dere tror at jeg er Guds Sønn, vil deres tro bli styrket. Dere skal se himmelen åpnet, og den skal aldri bli lukket. Jeg har åpnet den for dere. Guds engler stiger opp, og de bringer med seg bønner til Faderen i det høye fra dem som er i nød og som er plaget. De stiger ned og bringer velsignelse og håp, frimodighet, hjelp og liv til menneskene. SH 95.2
Guds engler ferdes stadig fra jorden til himmelen, og fra himmelen til jorden. Kristi mirakler for dem som var plaget og som led, ble utført ved Guds kraft gjennom englenes tjeneste. Enhver velsignelse kommer fra Gud til oss gjennom Kristus, og ved den tjenesten hans himmelske utsendinger utfører. Da Kristus tok på seg menneskelig natur, forente han sine interesser med interessene til Adams falne etterkommere, samtidig med at han med sin guddommelighet holder fast på Guds trone. På den måten er han bindeleddet mellom menneskene og Gud, og mellom Gud og menneskene. Joh l, 19-51 SH 95.3