Ugresset lignet mye på hveten mens strået ennå var grønt. Men da marken var moden til høst, hadde det verdiløse ukruttet slett ikke lenger noen likhet med hveten der den bøyde seg under vekten av de fulle aksene. Noen syndere gir seg ut for å være gudfryktige. De ferdes en tid blant Kristi etterfølgere. Deres likhet med de oppriktige kan da bedra mange. Men en dag kommer verdens høsttid. Da vil det ikke lenger være noen likhet mellom gode og onde. Noen har sluttet seg til menigheten uten å forene seg med Kristus. Disse vil da bli avslørt. OSLv 44.4
Ugresset får lov til å vokse blant hveten. Det får nyte alle fordelene ved sol og regn. Men så kommer høsten. Og da “skal dere igjen se forskjell på rettferdige og ugudelige, på dem som dyrker Gud, og dem som ikke dyrker ham”.1Mal 3,18 Kristus vil selv avgjøre hvem som er verdige til å bo i Guds rike. Han skal dømme hvert menneske etter dets ord og handlinger. En blott og bar bekjennelse har ingenting å si. Det er vår karakter som avgjør vår skjebne. OSLv 45.1
Frelseren peker ikke fram til en tid da alt ugresset skal bli til hvete. Hveten og ugresset vokser sammen inntil høsten, som er verdens ende. Da vil ugresset bli bundet sammen i bunter for å brennes. Hveten vil bli samlet inn i Guds himmelske låve. “Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike.” “Menneskesønnen skal sende sine engler ut, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett. Så skal de kaste dem i ildovnen; der en gråter og skjærer tenner.” OSLv 45.2