Menneskene måtte våkne og innse faren som truet, så de kunne berede seg for de alvorsfulle begivenheter i forbindelse med nådetidens avslutning. Guds profet sier: “Stor og skremmende er Herrens dag, hvem kan holde den ut?” Hvem kan bestå når Frelseren kommer, for hans “blikk er for rent til å se på det onde”. For dem som roper: “Min Gud! Vi kjenner deg,” men som likevel har brutt hans pakt og jager etter andre guder, mens de skjuler ugudelighet og går på urettferdighets stier, er “Herrens dag” mørk, “ikke lys, stummende mørk og uten lysskjær”. På den tid skal det skje at jeg gjennomsøker Jerusalem med lys og lykt og krever mennene der til regnskap, de som sitter stive over bermen av sin vin og sier med seg selv: “Herren gjør verken godt eller ondt.” “Jeg vil straffe jorden for dens ondskap, de gudløse for deres misgjerning. Jeg gjør ende på de frekkes stolthet og lar voldsmenns hovmod bøyes.” “Deres sølv og gull kan ikke berge dem.” “Deres eiendom skal plyndres, deres hus bli ødelagt.”26Joel 2,11; Hab 1,13; Hos 8,2.1; Sal 16,4; Am 5,20; Sef 1,12; Jes 13,11; Sef 1,18.13 MHK 243.6
Profeten Jeremia så frem til denne fryktelige tiden, og utbrøt: “Jeg vrir meg i smerte. Å, mitt hjertes vegger! Mitt hjerte stønner, jeg kan ikke tie. Jeg hører lyden av horn og hærrop. Sammenbrudd på sammenbrudd blir meldt.” “Den dagen er en vredens dag, en dag med nød og trengsel, en dag med storm og herjing, en dag med mulm og mørke, en dag med skyer og skodde, en dag med hornlåt og hærrop.” “Se, full av gru kommer Herrens dag, ... den skal legge jorden øde og utrydde synderne der.”27Jer 4,19.20; Sef 1,15.16; Jes 13,9 MHK 244.1
Med tanke på denne store dagen er det at Guds ord på den alvorligste og mest inntrengende måten oppfordrer Herrens folk til å våkne opp av sin åndelige sløvhet og søke ham i ydmykhet og anger: “Blås i horn på Sion, løft hærrop på mitt hellige fjell, så alle i landet skjelver av redsel! For Herrens dag er nær.” “Lys ut en faste og kunngjør høytidssamling! Kall folket sammen og innvi forsamlingen, la de gamle komme, ta småbarn og spedbarn med. La brudgommen gå ut av sitt rom og bruden ut av sitt kammer! Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte.” “Vend om til meg av et helt hjerte, med faste og gråt og klage! Riv ikke klærne sund, men la angeren rive i hjertet! Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn.”28Joel 2,1.15-18.12.13 MHK 244.2
For å berede et folk til å bestå på Herrens dag, skulle et stort reformverk bli utført. Gud så at mange blant dem som bekjente seg til å være hans folk, ikke bygde for evigheten. Derfor ville han sende et varselsbudskap for å vekke dem av sløvheten og berede dem for Jesu gjenkomst. MHK 244.3
Varselsbudskapet er gjengitt i Åp 14. Her forkynner himmelske vesener et trefoldig budskap, og like etter kommer Menneskesønnen for å høste jorden. Den første advarselen kunngjør den kommende dom. Profeten så en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: “Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmel og jord, hav og kilder!” MHK 244.4
Dette budskapet sies å være en del av “et evig evangelium”. Oppgaven å forkynne evangeliet er ikke overlatt til engler, men til mennesker. Hellige engler har vært opptatt med å lede dette arbeidet og har drevet de store bevegelser som har hatt som oppgave å virke for menneskers frelse. Men selve forkynnelsen av evangeliet er overlatt til Kristi tjenere på jorden. MHK 245.1
Gudfryktige personer som var lydige mot Guds Ånd og hans ord, skulle forkynne advarselen til verden. Det var de som gav akt på “profetordet”, lampen “som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp”. De hadde søkt etter kunnskap om Gud mer enn etter skatter, fordi de mente at det var “bedre å skaffe seg visdom enn sølv, den vinning den gir, er større enn gull”. Og Herren åpenbarte guds rikets storhet for dem. “Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, i pakten med ham får de rettledning.”292 Pet 1,19; Ord 3,14; Sal 25,14 MHK 245.2