Ennå hadde Luther bare delvis fjernet seg fra romerkirkens villfarelse. Men når han sammenlignet Guds ord med de pavelige påbud og vedtekter, undret han seg. “Jeg leser pavens forordninger,” skrev han. “Jeg vet ikke om paven selv er Antikrist eller hans apostel, så ettertrykkelig blir Kristus misrepresentert og korsfestet der.”18Samme 5, kap. 1 Men ennå støttet han romerkirken og hadde ingen planer om å forlate den. MHK 107.5
Luthers skrifter og hans lærepunkter ble spredt i hele kristenheten. De ble kjent i Sveits og Nederland. Eksemplarer av hans skrifter fant vei til Frankrike og Spania. I England tok folk imot hans lære som livets ord. Lyset nådde også til Belgia og Italia. Mange våknet av sin dødlignende sløvhet til håpet og gleden i et liv i tro. MHK 108.1
Romerkirken ble mer og mer forbitret over Luthers angrep. Noen av hans fanatiske motstandere, endog professorer ved katolske universiteter, erklærte at den som drepte denne opprørske munken, var uten synd. En fremmed mann med skytevåpen gjemt under kappen kom en dag bort til Luther og spurte hvorfor han gikk slik alene. “Jeg er i Herrens hender,” svarte Luther. “Han er min styrke og mitt skjold. Hva kan et menneske gjøre meg?” Da den fremmede mannen hørte det, ble han redd og skyndte seg bort som om det var engler han hadde møtt. MHK 108.2
Rom var fast bestemt på å få has på Luther, men Gud beskyttet ham. Hans læresetninger kunne merkes overalt - i hytter og klostre, på godsene hos adelsfolk, i universiteter og kongeslott. Overalt var det edle personer som støttet ham.19Samme 6, kap. 2 MHK 108.3
Det var på denne tiden at Luther kom over skrifter av Johan Hus. Han oppdaget at reformatoren fra Bøhmen hadde fremholdt den store sannhet om rettferdiggjørelse ved tro, som han selv forkynte. “Både Paulus, Augustin og jeg har vært husitter uten å vite det,” skrev han. “Gud vil sikkert hjemsøke verden fordi sannheten ble forkynt for hundre år siden og deretter brent.”20Wylie 6, kap. 1 MHK 108.4
I et opprop til keiseren og adelen om å støtte reformasjonen, skrev Luther: “Det er forferdelig å se at den mannen som kaller seg Kristi stedfortreder, utfolder en prakt som ingen keiser kan vise maken til. Har dette noe til felles med den fattige Jesus eller den ydmyke Peter? Han går for å være verdens herre. Men Kristus, som han gir seg ut for å representere, har sagt: ‘Mitt rike er ikke av denne verden. ’ Kan en stedfortreder regjere over et større område enn hans overordnede?” MHK 109.1
Om universitetene skrev han: “Jeg er redd at universitetene vil vise seg å være de store portene til helvete, dersom de ikke alvorlig går inn for å forklare Den hellige skrift og innprente den i de unges sinn. Jeg vil ikke råde noen til å sende sine barn til et sted der Bibelen ikke har førsteplassen. Enhver slik institusjon, hvor man ikke til stadighet er opptatt med Guds ord, må bli demoralisert.”21D ’Aubigne 6, kap. 3 MHK 109.2
Dette oppropet ble hurtig spredt ut over Tyskland og øvde en sterk innflytelse på folk. Det vakte veldig røre, og mange sluttet opp om reformasjonen. Luthers motstandere ville ha hevn og oppfordret paven til å gripe inn. Det ble fattet vedtak om at hans læresetninger straks skulle fordømmes. Luther og tilhengerne hans fikk en frist på seksti dager, og hvis de ikke i løpet av den tiden tilbakekalte, ville de bli lyst i bann. MHK 109.3