Den 22. august 1857 ble det i bedehuset i Monterey, Michigan, vist meg at det fremdeles er mange som ikke har hørt Jesu stemme. Frelsesbudskapet har ikke grepet sjelen og ført til en livsforvandling. Mange av de unge har ikke Jesu ånd. Guds kjærlighet er ikke i deres hjerter. Derfor rår alle de naturlige skjødesynder i stedet for Guds Ånd og frelsen. VFM1 41.1
De som virkelig har Jesu religion, vil ikke skamme seg eller være redde for å bære korset overfor dem som har mer erfaring enn de selv har. Dersom de har et alvorlig ønske om å gjøre det som er rett, vil de ønske all den hjelp de kan få hos eldre kristne. De vil med glede ta imot hjelp fra dem. Hjerter som er oppvarmet av kjærlighet til Gud, vil ikke tillate småting å hindre dem i deres kristelige ferd. De vil snakke ut om det som Ånden virker. De vil la det komme til uttrykk i sang og bønn. Det er mangel på kristendom, mangel på et hellig liv, som gjør at de unge står tilbake. Deres liv fordømmer dem. De vet at de ikke lever som kristne burde leve. Derfor har de ikke frimodighet for Gud eller for menigheten. VFM1 41.2
Grunnen til at de unge føler seg mer fri når de eldre ikke er til stede, er den at de er sammen med sine likestilte. Hver av dem mener at han eller hun er like god som den andre. Alle kommer til kort overfor idealet, men de måler og sammenligner seg med hverandre innbyrdes og lar det eneste og sanne ideal være uenset. Jesus er det sanne mønster. Hans selvoppofrende liv er vårt eksempel. VFM1 41.3
Jeg så hvor lite det guddommelige mønsteret ble studert, hvor lite det ble opphøyet for dem. Hvor lite de unge lider eller fornekter seg selv for sin kristendom! De tenker nesten ikke på oppofrelse. I den retning unnlater de helt og fullt å etterligne mønsteret. Jeg så at de ved sitt liv sier: “Vi må tilfredsstille selvet og føye stoltheten. De glemmer den sorgens mann som var kjent med smerte. VFM1 41.4
Jesu lidelser i Getsemane, hans svette som bloddråper inne i hagen og den flettede tornekronen som gjennomborte hans hellige panne, ser ikke ut til å røre dem. De er blitt ufølsomme. Deres følelser er avstumpet, og de har mistet all sans for det store offer som ble gjort for dem. De kan sitte og høre på fortellingen om korset, hvordan de fryktelige naglene ble drevet gjennom hender og føtter på Guds Sønn, men det griper dem ikke i dypet av deres sjel. VFM1 42.1
Engelen sa: “Om slike ble ledet inn i Guds stad, og det ble sagt til dem at all denne rike skjønnhet og herlighet var deres, og at de ville kunne nyte den til evig tid, ville de ikke kunne forstå hvor dyrt denne arvelodden ble kjøpt til dem. De ville aldri kunne fatte de uforlignelige dybder i Frelserens kjærlighet. De har ikke drukket av kalken, og heller ikke er de blitt døpt med dåpen. Himmelen ville bli skremt hvis slike skulle bo der. Bare de som har hatt del i Guds Sønns lidelser og er kommet gjennom den store trengsel og har vasket sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod, vil kunne nyte himmelens ubeskrivelige herlighet og enestående skjønnhet. VFM1 42.2
De fleste bekjennende unge kristne blir utelukket fordi de mangler den nødvendige forberedelse. De vil ikke arbeide med fullt alvor og nidkjærhet for å oppnå den hvilen som venter Guds folk. De vil ikke ærlig bekjenne sine synder slik at de kan bli tilgitt og utslettet. Disse syndene vil om kort tid bli åpenbart akkurat så motbydelige som de er. Guds øye sover ikke. Han kjenner hver synd som er skjult for dødelige menneskers blikk. De skyldige vet akkurat hvilke synder de skal bekjenne for at deres sjeler kan være rene for Gud. Nå gir Jesus dem anledning til å bekjenne, til å omvende seg i ydmykhet og til å rense sitt liv ved å lyde sannheten og leve etter den. Nå er tiden der til å rette på det som er galt, og til å bekjenne synder. I motsatt fall vil disse bli fremstilt for synderen på Guds vredes dag. VFM1 42.3