Jeg har sett en engel stå med vektskåler i hendene, ferdig til å veie tankene og interessene hos Guds folk, og særlig hos de unge. I den ene vektskålen lå de tankene og interessene som var rettet mot himmelen. I den andre lå de tankene og interessene som var rettet mot jorden. Og i denne vektskålen ble all lesing av dårlige bøker, tanker om prangende klær og pynt, forfengelighet og stolthet m. m.lagt. Og hvilket alvorlig øyeblikk var ikke dette: Guds engler som sto der med vektskåler og veide tankene til dem som bekjente seg til å være Guds barn — de som påstår at de er døde for verden og levende for Gud! Den skålen som var fylt med jordiske tanker, forfengelighet og stolthet, falt fort ned, enda lodd etter lodd rullet av. Skålen med himmelvendte tanker og interesser gikk likså fort opp som den andre gikk ned. Jeg kan snakke om dette slik som jeg så det, men aldri blir jeg i stand til å gjengi det høytidelige og livaktige inntrykket det gjorde på mitt sinn da jeg så engelen med vektskålen veie Guds folks tanker og interesser. Engelen sa: “Kan slike gå inn i himmelen? Nei, nei, aldri. Fortell dem at det håp de eier, er forfengelig. Hvis de ikke snart vender om og finner frelse, må de gå fortapt.” VFM1 20.1
Et skinn av gudsfrykt frelser ikke noen. Alle må ha en dyp og levende erfaring. Bare dette kan redde dem i trengselstiden. Da blir deres arbeid prøvd, hvordan det er. Dersom det er gull, sølv og kostbare stener, vil de bli skjult som i ly av Herrens telt. Men dersom deres arbeid er tre, høy og strå, vil ikke noe kunne skjerme dem mot Herrens brennende vrede. VFM1 20.2
De unge, så vel som de eldre, vil måtte stå til regnskap for sitt håp. Men sinnet, som Gud hadde bestemt til noe bedre, som var dannet til å tjene ham på en fullkommen måte, har dvelt ved tåpelige ting i stedet for ved evige interesser. Det sinn som får lov til å flakke hit og dit, kan like lett forstå sannheten, forstå Guds Ords beviser for helligholdelse av sabbaten;’ og forstå det sanne grunnlag for en kristens dåp som det kan gi seg av med utseendet hos et menneske, dets oppførsel, dets klær etc. Og de som fyller sinnet med dumme fortellinger og intetsigende historier, metter nok fantasien, men glansen fra Guds Ord blir formørket for dem. Sinnet blir ledet direkte bort fra Gud. Interessen for hans dyrebare ord blir ødelagt. VFM1 20.3