Bedratte dødelige mennesker dyrker onde engler i den tro at de er deres avdøde venners ånder. Guds Ord sier uttrykkelig at de døde ikke mer har noen del i det som hender under solen. Spiritistene sier at de døde vet alt som hender under solen, at de åpenbarer seg for sine venner på jorden, gir verdifull opplysning og utfører mirakler, “De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet.” Sal. 115, 17. Satan, som blir forvandlet til en lysets engel, arbeider med all urettferdighets bedrag. Han som kunne ta Guds Sønn, som en kort tid ble gjort ringere enn englene, og stille ham opp på tempeltinden og ta ham med seg opp på et høyt fjell for å vise ham verdens riker, kan øve sin makt over menneskeslekten, som er Guds Sønn langt underlegen i styrke og visdom, selv etter at han hadde påtatt seg menneskets natur. VFM1 85.3
I denne fordervede tidsalder har Satan herredømme over dem som viker av fra det rette og våger seg inn på hans grunn. Over slike øver han en fryktelig makt. Jeg ble gjort oppmerksom på disse ord: “Innlate seg på slike ting som han ikke har sett, forfengelig oppblåst av sitt kjødelige sinn.” Kol. 2, 18 (eng. overs.). Jeg så at noen tilfredsstiller sin nysgjerrighet og gir seg i lag med djevelen. De har ingen egentlig tro på spiritismen og ville med skrekk vike tilbake for tanken om å være medier. Likevel våger de seg ut og inntar en stilling der Satan kan øve sin makt over dem. Det er ikke deres mening å trenge dypt inn i dette verk. Men de vet ikke hva de gjør. De våget seg inn på djevelens grunn og frister ham til å herske over dem. Den mektige ødelegger betrakter dem som sitt rettmessige bytte og øver sin makt over dem, og det imot deres vilje. Nåt de ønsker å øve selvkontroll, klaret de det ikke. De har overgitt sitt sinn til Satan, og han vil ikke gi sine fri, men holder dem i fangenskap. Guds kraft er den eneste makt som kan fri den fangne sjel som svar på hans trofaste etterfølgeres alvorlige bønner. VFM1 86.1