Jeg så at Gud hadde mishag til sitt folk fordi de stilte kausjon for de vantro. Disse ord ble vist meg: “Vær ikke blant dem som gir håndslag, dem som borger for gjeld!” Ord. 22, 26. “Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker.” Ord. 11, 15. Utro husholdere! De pantsetter det som tilhører en annen — deres himmelske Far — og Satan står ferdig til å hjelpe sine barn med å vriste det ut av deres hender. Sabbatsholdere bør ikke ha kompaniskap med de vantro. Guds folk fester for stor lit til fremmedes uttalelser og spør dem om råd og rettledning når de ikke bør gjøre det. Fienden gjør dem til sine redskaper og virker gjennom dem til forvirring og skade for Guds folk. VFM1 63.1
Noen mangler takt når det gjelder en klok forvaltning i verdslige saker. De mangler de nødvendige kvalifikasjoner, og Satan overlister dem. Der det er tilfellet, burde slike ikke fortsatt være i uvitenhet om sin mangel. Før de setter sine planer i verk, burde de være ydmyke nok til å rådføre seg med sine brødre og ha tillit til deres dømmekraft. Jeg ble henvist til skriftstedet: “Bær hverandres byrder!” Gal. 6, 2. Det er noen som ikke er ydmyke nok til å la slike som eier dømmekraft, foreta beregninger for dem før de har gjennomført sine egne planer og innviklet seg i vanskeligheter. Da innser de hvor nødvendig det er å gjøre bruk av råd og rettledning fra sine brødre. Men hvor meget tyngre er ikke byrden nå enn den var i begynnelsen! Brødre bør ikke gå til rettssak dersom de på noen mulig måte kan unngå det. For hvis de gjør det, blir det så mye lettere for fienden å bringe dem i villrede og forviklinger. Det ville være bedre å få en ordning i stand selv om de skulle tape noe på det. VFM1 63.2