Det er blitt vist meg hvilken høy og ansvarsfull stilling Guds folk bør innta. De er jordens salt og verdens lys, og de må vandre som Kristus vandret. De kommer til å møte stor trengsel. Vår Frelser sier i Ap. 3, 21: “Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, liksom jeg og har seiret og satt meg med min Fader på hans trone.” Lønnen blir ikke gitt til alle som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere, men til dem som seirer liksom han har seiret. Vi må studere Kristi liv og lære hva det vil si å bekjenne ham for verden. VFM1 89.1
Skal vi kunne bekjenne Kristus, må vi eie ham. Ingen kan med sannhet bekjenne Kristus dersom Kristi sinn og ånd ikke er i ham. Hvis et gudfryktighetens skinn eller en godkjennelse av sannheten. alltid var en bekjennelse av Kristus, kunne vi si: Bred er den vei som fører til livet, og det er mange som finner den. Vi må innse hva det vil si å bekjenne Kristus og hvordan vi fornekter ham. Det er mulig å bekjenne Kristus med leppene og likevel fornekte ham i handlinger. Åndens frukter åpenbart i livet er en bekjennelse av Kristus. Hvis vi har forlatt alt for Kristus, vil vi leve et ydmykt liv. Vår ferd vil være himmelsk og vår oppførsel uklanderlig. Den mektige, rensende innflytelse sannheten har på sjelen, samt Kristi karakter åpenbart i livet er en bekjennelse av ham. Dersom det evige livs ord er sådd i våre hjerter, vil frukten bli rettferdighet og fred. VFM1 89.2
Vi kan fornekte Kristus i vårt liv ved å nære lyst til makelighet eller egenkjærlighet, ved spøk og vitser og ved å søke verdslig ære. Vi kan fornekte ham med vårt ytre utseende, ved å skikke oss etter verden, ved et stolt blikk eller kostbare klær. Bare ved stadig å være på vakt, og ved utholdende og nesten uavlatelig bønn kan vi bli i stand til å åpenbare Kristi karakter eller den helliggjørende Innflytelse sannheten har på vårt liv. Det er mange som ved en utålmodig, lidenskapelig ånd driver Kristus vekk fra sine familier. Slike har noe å seire over i den retning. VFM1 89.3
Den nåværende svekkede tilstand menneskeslekten er i, ble fremstilt for meg. Hver generasjon er blitt svakere, og sykdom av alle slags plager menneskeheten. Tusener av stakkars dødelige med vanskapte, sykelige legemer, forstyrrede nerver og tungsinn fører en trist tilværelse. Satans makt over menneskefamilien øker. Dersom Herren ikke snart kom og ødela hans makt, ville jorden på kort tid bli avfolket. VFM1 90.1
Det ble vist meg at Satans makt særlig er rettet mot Guds folk. Mange som var i en tilstand av tvil og fortvilelse, ble fremstilt for meg. De legemlige svakheter påvirker sinnet. En listig og mektig fiende følger i våre spor og bruker sin styrke og sin kunst i forsøket på å lede oss vekk fra den rette vei. Og altfor ofte hender det at Guds folk ikke er på vakt og derfor ikke kjenner til hans påfunn. Han arbeider med midler som best vil kunne skjule ham for vårt blikk, og ofte oppnår han sin hensikt. VFM1 90.2
Brødre har satt penger i patentrettigheter og andre foretak og vekket interessen hos andre som ikke kunne tåle de forviklinger og bekymringer som følger med slike forretninger. Deres ivrige, overanstrengte sinn har en alvorlig virkning på deres legemer, som alt i forveien er sykelige, og de gir seg over til motløshet som utvikler seg til fortvilelse. De mister all tillit til seg selv og mener at Gud har forlatt dem. De våger ikke å tro at han vil være nådig mot dem. Disse stakkars sjeler vil ikke bli overlatt i satans vold. De vil bane seg vei gjennom mørket og på ny feste sin vaklende tro på Guds løfter. Han vil fri dem ut og vende deres sorg og motløshet til fred og glede. Det ble vist meg at det disse kommer til å gå igjennom, må lære dem til ikke å ha noe å gjøre med kjøp av patentrettigheter og lignende forretninger. De burde ikke engang tillate at deres brødre lokker dem til å bli innviklet i slike foretak, for deres forventninger vil ikke bli til virkelighet. De vil bli ført inn på fiendens slagmark uten å være rustet til kampen. VFM1 90.3
Midler som burde bli lagt i Guds skattkammer for å fremme hans verk, er verre enn bortkastet hvis man setter dem i noen av disse moderne foretak. Hvis noen som bekjenner seg til sannheten, føler seg fri til og er i stand til å ha noe med disse patenter,.og oppfinnelser å gjøre, burde de ikke gå omkring blant brødrene og gjøre dem til sitt arbeidsfelt, men gå ut blant de vantro. La ikke ditt navn og din bekjennelse som adventist lokke dine brødre som gjerne ønsker å hellige sine midler til Gud. Gå heller ut i verden til dem som ikke interesserer seg for Guds verks fremme, og la dem investere sine pengemidler slik. VFM1 90.4
Det ble vist meg hvor nødvendig det er at vi åpner dørene til våre hus og våre hjerter for Herren. Når vi alvorlig begynner å arbeide for oss selv og for våre familier, skal vi få hjelp fa Gud. Jeg så at bare det å holde sabbaten og be morgen og kveld ikke er avgjørende bevis for at vi er kristne. Alle disse utvortes former kan en strengt følge mens sann gudsfrykt likevel mangler. Kristus “ga seg selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet og rense seg selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger”. Tit. 2, 14. Alle som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere, bør ha herredømme over sitt eget sinn og ikke tillate seg selv å tale på en irritabel og utålmodig måte. Mannen og faren bør holde de utålmodige ordene tilbake når han er fristet til å si dem. Han bør overveie virkningen avs sine ord for at de ikke skal etterlate sorg eller sår. VFM1 91.1
Svakheter og sykdom angriper særlig kvinner. Familiens lykke er i høy grad avhengig av hustruen og moren. Er hun svak og nervøs, og blir hun overanstrengt av arbeid, blir sinnet nedtrykt fordi det blir påvirket av kroppslig tretthet. Da hender det ofte at hun blir møtt med en kald tilbakeholdenhet fra mannens side. Dersom ikke alt går så lett og glatt som han kunne ønske det, legger han skylden på hustruen og moren. Han er nesten helt ukjent med hennes bekymringer og byrder og skjønner ikke alltid å vise sympati med henne. Han innser ikke at han hjelper den store fienden i hans arbeid med å bryte ned. VFM1 91.2