Det falne menneske er Satans rettslige fange. Kristi oppgave var å frelse det fra den store motstanders makt. Mennesket har en naturlig tilbøyelighet til å følge Satans forslag og kan ikke med hell motstå en slik fryktelig fiende uten at Kristus, den mektige seiervinneren, bor i ham, leder hans ønsker og gir ham styrke. Gud alene kan begrense Satans makt. Han [Satan] streifer omkring på jorden, frem og tilbake på den. Han forlater ikke sin post et eneste øyeblikk, for han er redd for å gå glipp av anledningen til å ødelegge sjeler. Det er viktig at Guds folk skjønner dette, slik at de må kunne unnfly hans snarer. VFM1 102.1
Satan forbereder sine bedrag for at Guds folk i hans siste felttog mot dem ikke skal skjønne det er ham. “Og det er intet under; for Satan selv skaper seg om til en lysets engel” 2 Kor. 11, 14. Mens noen bedratte sjeler påstår at han ikke eksisterer, tar han dem til fange og arbeider i stor utstrekning gjennom dem. Han vet bedre enn Guds folk hvilken makt de kan ha over ham når deres styrke er i Kristus. Når de ydmykt roper til den mektige guddommelige seierherre om hjelp, kan den svakeste som tror på sannheten og stoler fullt og fast på Kristus, med virkning tilbakevise Satan og hele hans hær. Han er altfor listig til å komme åpenlyst og frekt med sine fristelser, for i så tilfelle ville en kristens sløve krefter våkne, og han ville sette sin lit til den mektige befrier. Men han [Satan] kommer ubemerket og arbeider under dekket gjennom ulydighetens barn som bekjenner seg til å frykte Gud. VFM1 102.2
Satan vil bruke sin makt til det ytterste for å forurolige, friste og villede Guds folk. Han som våget å stå frem for, friste og håne vår Herre, og som hadde makt til å ta ham i sine armer og bære ham opp på en av tempelets tinder og opp på et høyt fjell, vil øve sin makt på forunderlig måte overfor den nåværende slekt, som er sin Herre langt underlegen i visdom, og som er nesten helt uvitende om Satans list og styrke. På en forbausende måte vil han påvirke deres legemer som av naturen er tilbøyelige til å gjøre det han byr dem. Satan gleder seg over at folk betrakter ham som oppspinn. Når han ikke blir regnet for noe eller blir fremstilt ved et eller annet barnaktig bilde eller som et dyr, er han vel fornøyd. En forestiller seg ham som så underlegen at menneskesinnet er ganske uforberedt på hans klokt anlagte planer, og han har nesten alltid godt hell med seg. Dersom man forsto hans makt og list, ville mange være forberedt til virkningsfullt å stå ham imot. VFM1 102.3
Alle burde innse at Satan en gang var en opphøyet engel. Hans opprør lukket ham ute fra himmelen, men tilintetgjorde ikke hans makt og gjorde ham ikke til et dyr. Etter sitt fall har han rettet sin mektige styrke mot himmelens regjering. Han er blitt enda listigere og har lært hvordan han på den mest virkningsfulle måte kan komme med sine fristelser til menneskenes barn. VFM1 103.1