Mange synes å være nesten åndelig døde, og det gjør meg meget ondt. Jeg er redd man har forsømt en aktiv kamp mot verden, mot vår onde natur og mot djevelen. Skal vi med vår lunkne kristendom v_re med og oppmuntre tli den samme egenkjærlige og begjærlige holdnlng som verden har? Skal vi ta del i ugudeligheten i verden og være like uærlige som den? Nei, la oss ved Guds nåde være tro mot sannhetens prinsipper og holde fast ved frimodigheten vi hadde i den første tiden. Vi har fått denne fonpaningen: “Vær ivrige og bli ikke slappe, vær brennende i Anden, tjen Herren!” (Rom 12,11.) Vi har bare en Herre: Kristus. Og vi.må ha blikket festet på ham. Fra ham må vår visdom komme. Ved hans nåde kan vi bli bevart rene. Vi kan stå ydmyke for Gud og med sønderknuste hjerter, så vi kan representere ham i verden. PFG1 122.4
Det har vært stor etterspørsel etter prekener i våre menigheter. Medlemmene har gjort seg mer avhengige av gode taler enn av Den Hellige Ånd. De åndelige gaver Gud gav dem, er ikke blitt benyttet og er nå lite brukbare. Hvis predikantene ville dra ut til steder som ennå ikke er besøkt, ville medlemmene være nødt til selv å bære ansvaret, og de sovende evner ville bli vekket til nytt liv. PFG1 123.1
Gud anklager både predikanter og menigheter for åndelig sløvhet, og sier: “Jeg vet om dine gjerninger; du er hverken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn. Jeg er rik, sier du, jeg har overflod og mangler ingen ting. Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken. Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se” (Åp 3,15-l8). Dette er et kall fra Gud til åndelig vekkelse og reformasjon. Skjer ikke det, vil de lunkne bli stadig mer uakseptable for Herren, og til slutt vil han ikke lenger godkjenne dem som sine barn. PFG1 123.2
En vekkelse og en reformasjon må komme under Den Hellge Ånds ledelse. Vekkelse og reformasjon er to forskjellige ting. Vekkelsen betyr en fornyelse av åndelig liv, en oppstandelse fra åndelig død. Reformasjon er en reorganisering, en endring i innstilling og tenkemåte, i vaner og i liv. Reformasjonen vil bare bære rettferds frukt hvis den er e; resultat aven vekkelse som er satt i gang av Den Hellige Ånd. Vekkelse og reformasjon må gå hånd i hånd for å kunne utføre det Gud har bestemt. PFG1 123.3
Det er blitt vist meg at Herren benytter mange fremgangsmåter og mange slags mennesker til å gjennomføre sine planer. Det er ikke bare de mest begavede, de i høye stillinger og de verdslig sett best utdannede, Herren benytter i sitt frelsesverk. Han kommer til å benytte enkle midler og personer med små forutsetninger til å være med å fullføre hans frelsesplan. Med enkle midler vil han få velstående mennesker til å bli grepet av det sanne budskap, og de vil bli hans medarbeidere i den store oppgaven. — Brev 62, 1909. PFG1 124.1