(fra Salmer og Lovsange, Kristiania 1924, nr. 203.)
Vi lover deg, Gud, for din enbårne Sønn, for Jesus som døde og oppstod igjen.
Kor: Halletuja, syng hans ære: halleluja, amen! Halleluja, syng hans ære: han lever igjen.
Vi lover deg, Gud, for din kjærlighet stor,
For din Sønn, som med fryd til din trone oppfor
All ære og pris til Guds slaktede lam;
Nå vi lever og seirer og oppstår med ham.
All ære og pris til Gud Fader: han gav
oss sin elskede Sønn, som opplader vår grav.
For oss han er død, og for oss han oppstod, livets fyrste oss nådig til livet innlot.
Oppliv oss igjen med din nåde så mild;
la vår sjel bli oppfylt med din kjærlighets ild! HOL 196.4
Sang er et våpen vi alltid kan bruke mot mismot. Når vi på den måten åpner hjertet for lyset fra Frelseren, får vi del i hans velsignelse og legedom. HOL 197.1
“Pris Herren, for han er god. hans miskunn varer til evig tid! Så skal de si, de som Herren har gjenløst, de som han har forløst av nødens hånd.” HOL 197.2
“Syng for ham, lovsyng ham, tal om alle hans under’ Ros dere av hans hellige navn! La dem som søker Herren, glede seg i sitt hjerte.” HOL 197.3
“For han mettet den tørstende sjel, han fylte den hungrende sjel med godt. De satt i mørke og dødsskygge, bundet i elendighet og jern, fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet Den Høyestes råd. Derfor bøyde han deres hjerter ved lidelse, de snublet, det fantes ikke noen hjelper. Da ropte de til Herren i sin nød, av deres trengsler frelste han dem. Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev i stykker deres bånd. De priste Gud for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.” HOL 197.4
“Hvorfor er du,nedbøyd, min sjel? Hvorfor bruser du i meg? Vent på Gud! For ennå skal jeg prise ham, mitt åsyns frelse og min Gud.”
Sal 107:1,2: 105:2,3; 107:9-15; 42:12. HOL 197.5
“Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.” l Tess 5: 18. Denne befalingen er en forsikring om at til og med slike ting som tilsynelatende er imot oss, kan tjene oss til det gode. Gud ville ikke forlange av oss at vi skal være takknemlige for det som vil skade oss. HOL 198.1
“Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for? ... For han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag. han skjuler meg i sitt skjermende telt. På en klippe fører han meg opp. Nå løfter jeg mitt hode høyt over mine fiender rundt omkring meg. jeg vil ofre jubeloffer i hans telt, jeg vil synge og lovsynge for Herre.” “Jeg venter, ja ventet på Herren. Da bøyde han seg til meg og hørte mitt rop. Han drog meg opp av fordervelsens grav, av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trinn faste. Han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud.” “Herren er min styrke og mitt skjold. Til ham har mitt hjerte satt sin lit, og jeg blir hjulpet. Derfor fryder mitt hjerte seg, og jeg vil prise ham med min sang.” Sal 27: 1,5,6; 40:2-4: 28:7. HOL 198.2
En av de sikreste hindringene for at syke kan komme seg, er at de er opptatt av seg selv. Mange pasienter mener at alle andre bør vise dem sympati og hjelpe dem, mens det de trenger er å få vendt oppmerksomheten bort fra seg selv og heller tenke på andre og ha omsorg for dem. HOL 198.3
Det blir ofte bedt for dem som lider, har sorg og er mismodige, og slik skal det være. Vi må be om at Gud vil sendte lys inn i mørke sinn og trøste sorgtunge hjerter. Men Gud besvarer bønner som blir sendt opp fra dem som stiller seg der hvor hans velsignelser flyter. Samtidig som vi ber for de sorgtunge, bør vi oppmuntre dem til å prøve å hjelpe dem som er verre stilt enn dem selv. Mørket vil bli drevet bort fra deres egne hjerter når de prøver å hjelpe andre. Når vi søker å trøste andre med den trøst vi selv er blitt trøstet med, vender velsignelsene tilbake til oss selv. HOL 198.4
Det 58. kapittel hos Jesaja gir oss en resept på den medisin som vil lindre både kroppslige og sjelelige sykdommer. Dersom vi ønsker helse og sann livsglede, må vi rette oss etter de reglene som er gitt i dette skriftordet. Om den tjenesten som han kan godta, og om de velsignelser som følger med den, sier Herren: HOL 199.1
“Er det ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da kler ham, og at du ikke drar deg bort fra dem som er av ditt eget kjøtt og blod? Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram. Din rettferdighet skal stå fram for ditt åsyn, og Herrens herlighet skal danne din baktropp. Da skal du påkalle Herren, og han skal svare. Da skal du rope. og han skal si: Se, her er jeg! Når du får bort hvert åk iblant deg og lar være å peke finger og tale ondt, når du tar fram til den sultne det som du selv har lyst til, og metter den lidende sjel, da skal ditt lys opprinne I mørket og din natt skal bli som midt på dagen. Herren skal lede deg hele tiden. Han skal mette deg midt i ødemarken. og dine ben skal han styrke. Du skal bli som en vannrik hage, som et kildevell der vannet aldri svikter.” Jes 58:7-11. HOL 199.2
Det ligger en dobbel velsignelse i å gjøre Guds gjerninger, for de gagner både den som gir og den som tar imot. Bevisstheten om å gjøre det som er rett er den beste medisin for syke kropper og sinn. Når vi kjenner oss fri og lykkelig til sinns på grunn av vel utførte plikter og tilfreds fordi vi har brakt lykke til andre, så vil denne oppmuntrende og oppløftende innflytelsen bringe nytt liv til hele ens vesen. HOL 199.3
Den syke må lære seg å vise sympati istedenfor alltid å kreve sympati fra andre. Legg byrden av din egen svakhet, din sorg og din smerte på vår medlidende Frelser. Lukk ditt hjerte opp for hans kjærlighet, og la den strømme ut til andre. Husk at alle har prøvelser som er tunge å bære, fristelser som er vanskelige å motstå; og du må gjøre noe for å lette disse byrdene. Uttrykk takknemlighet for de velsignelsene du tar imot, og vis begeistring for den oppmerksomheten som blir vist deg. La hjertet være fylt av Guds dyrebare løfter, slik at du kan gå til dette skattkammeret og hente ord som kan være til trøst og styrke for andre. Da vil du være omgitt av en atmosfære som vil hjelpe og oppmuntre andre. La det være ditt mål å bringe velsignelse til dem du omgås, så vil du nok finne anledninger til å hjelpe både din egen familie og andre. HOL 199.4
Dersom de som har dårlig helse, ville glemme seg selv av interesse for andre, dersom de ville oppfylle Herrens befaling om å tjene dem som ,er verre stilt enn dem selv, ville de forstå hvor sant det profetiske løftet er: “Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram.” HOL 200.1