I alt som hadde med mat å gjøre, ble det satt et skille mellom rent og urent: HOL 213.4
“Jeg er Herren deres Gud, som har skilt dere ut fra folkene. Derfor skal dere skille mellom rene dyr og urene og mellom urene fugler og rene og ikke gjøre dere selv motbydelige ved å ete de firføttede dyr eller de fugler eller det kryp på jorden som jeg har skilt ut for dere, for at dere skal holde dem for urene.” 3M 20:24,25. HOL 213.5
Mye av det som hedningene omkring dem uten motforestillinger brukte som mat, var forbudt for israelittene. Det var ikke noe tilfeldig utvalg som ble gjort. Det som ble forbudt var usunt, og det at de ble erklært for urene, minnet dem om at det er nedbrytende å bruke skadelig mat. Det som bryter ned kroppen, bryter også gjerne ned sjelen og gjør at en ikke blir mottakelig for samfunn med Gud, slik at en ikke blir skikket til å utføre et høyt og hellig kall. HOL 214.1
Da folket var kommet til Løftets land, fortsatte den undervisningen som var begynt i ørkenen. Det var lett å legge seg til gunstige vaner. De var ikke samlet i trange byer, men hver familie eide sitt eget jordstykke, som sikret alle de helsemessige velsignelsene som et naturlig og ukunstig liv gir. HOL 214.2
Herren sa om de onde og utsvevende skikkene til kanaanittene, som ble fordrevet fra Israel: “Dere skal ikke følge de folks skikker som jeg driver ut for dere. For alt dette har de gjort, og jeg fikk avsky for dem.” 3M 20:23. “Du skal ikke la noen styggedom komme inn i ditt hus, så du blir slått med bann sammen med det.” 5M 7:26. HOL 214.3
I alt som angikk det daglige liv, fikk israelittene denne undervisningen fra Den Hellige Ånd: HOL 214.4
“Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Dersom noen ødelegger Guds tempel, da skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og det er dere.” I Kor 3:16,17. HOL 214.5
“Du skal glede deg over alt det gode Herren din Gud har gitt deg og ditt hus, du og levitten og den fremmede som bor i ditt land.” 5M 26:11. HOL 215.1
Og så, mange år senere, da Guds lov ble opplest i Jerusalem for dem som var vendt hjem fra fangenskap i Babylon, gråt folket over sine synder da de hørte disse herlige ordene: HOL 215.2
“Sørg ikke og gråt ikke! ... Gå nå og et fete retter og drikk søte drikker og send gaver av det til dem som ingen har laget noe til for. For dagen er helliget vår Herre. Og sørg ikke, for glede i Herren er deres styrke!” Neh 8:9,10. HOL 215.3
Og det ble kunngjort og ropt ut , “i alle sine byer og i Jerusalem: Gå ut på fjellene og hent løv av oljetrær og av ville oljetrær og av myrter og av palmer og av andre løvrike trær og lag løvhytter, slik det er foreskrevet. Da gikk folket ut og hentet løv. De laget seg løvhytter, hver på sitt tak og på sine tun og likeså i forgårdene til Guds hus og på plassen ved Vannporten og på plassen ved Efra'im-porten. Og hele menigheten, de som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. ... Og det var overmåte stor glede.” Versene 15-17. HOL 215.4
Gud underviste Israel om alle prinsippene som er vesentlige for både fysisk og moralsk helse, og det han befalte dem om disse lovene, gjaldt ikke mindre enn hva han hadde sagt om de moralske lovene: HOL 215.5
“Disse ord som jeg byder deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dem i dine barn. Du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp. Du skal binde dem som et tegn på din hånd, de skal være som en minneseddel på din panne. Du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter.” 5M 6:6-9. HOL 215.6
“Når din sønn i fremtiden spør deg og sier: Hva er meningen med de vitnesbyrd og de forskrifter og bud som Herren vår Gud har gitt dere? - skal du si til ham: ... Herren bød oss å holde alle disse lover, og frykte Herren vår Gud, så han kunne holde oss i live, og det kunne gå oss vel alle dager, slik det er gått til denne dag.” Versene 20-24. HOL 215.7