Da Kristus tok på seg menneskelig skikkelse, kom han for å bli ett med menneskene og på samme tid åpenbare vår himmelske Far for syndige mennesker. Bare han som hadde vært i Faderens nærhet fra begynnelsen av, han som var den usynlige Guds uttrykte bilde, var i stand til å åpenbare guddommens karakter for menneskeheten. Han ble lik sine brødre i alle ting. Han ble kjød slik vi er det. Han ble sulten og tørst og sliten. Han trengte mat for å leve og søvn for å være uthvilt. Han levde under samme vilkår som alle andre mennesker, men allikevel var han Guds plettfrie Sønn. Han var en fremmed og en pilegrim på jorden - i verden, men ikke av verden. Han ble fristet og prøvd på samme måte som menn og kvinner i dag blir fristet og prøvd, og allikevel levde han et liv uten synd. Han representerte Guds karakter ved å være mild, medlidende, sympatisk, hensynsfull og alltid opptatt med å tjene Gud og mennesker. HOL 319.5
“Herren har salvet meg,” sa han, “til å forkynne et godt budskap for de saktmodige. Han har sendt meg til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne,” “og for blinde at de skal få syn,” til å utrope et nådens år fra Herren..., til å trøste alle sørgende.” Jes 61:1,2;Luk 4:18. HOL 320.1
“Elsk deres fiender,” byr han oss, “velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, for at dere kan bli barn av deres Far i himmelen.” “For han er god mot de utakknemlige og onde.” “Han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.” “Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig.” Mat 5;44,45; Luk 6;35; Mat 5:45; Luk 6:36. “På grunn av vår Guds inderlige miskunnhet, som lot soloppgang fra det høye gjeste oss, for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.” Luk 1:78.79. HOL 320.2