Menneskenes store fare ligger i at de bedrar seg selv, lar seg styre av en selvtilfredshet og på den måten skiller seg fra Gud, kilden til vår styrke. Hvis våre naturlige tilbøyeligheter ikke blir ledet av Den Hellige Ånd, bærer de i seg spirer til moralsk død. Dersom vi ikke kommer i en levende forbindelse med Gud, klarer vi ikke å motstå de vanhellige følgene av selvopptatthet, egenkjærlighet og fristelse til synd. . HOL 347.5
For å kunne motta hjelp fra Kristus må vi innse vårt behov. Vi må ha sann kunnskap om oss selv. Kristus kan frelse deg bare om du innser at du er en synder. Bare når vi innser vår ytterste hjelpeløshet og legger til side all tro på at vi kan klare oss på egen hånd, kan vi gripe den guddommelige kraften. HOL 348.1
Det er ikke bare ved begynnelsen av kristenlivet vi trenger å vise en slik selvfornektelse. Dette må skje på ny ved hvert steg mot himmelen. Alle våre gode gjerninger er avhengige av en kraft utenom oss selv. Derfor trenger vårt hjerte til enhver tid å strekke seg ut mot Gud, og vi må alltid være rede til å bekjenne vår synd og bøye vår sjel i ydmykhet for ham. Vi er omgitt av farer, og vi er trygge bare i den grad vi føler vår egen svakhet og med troens grep klynger oss til vår mektige befrier. HOL 348.2