Gud kaller sine eldre tjenere til å være rådgivere som kan lære de unge hva de skal gjøre i krisesituasjoner. De eldre arbeidere skal, likesom Johannes, bringe levende vitnesbyrd ut fra virkelige erfaringer. Når disse trofaste arbeidere er lagt,til hvile med ordene: “Salige er de døde som dør i Herren” (Åp 14,13), bør det i våre skoler være menn og kvinner som kan ta banneret og reise det opp på nye steder. PFG2 227.2
Når de eldre fanebærere er på et arbeidsfelt, bør de som har hatt fordel av deres arbeid, ha omsorg og respekt for dem. Ikke tyng dem ned med byrder. Verdsett deres råd, deres ord og deres veiledning. Dere bør behandle dem som fedre og mødre som har båret arbeidets byrder. De arbeidere som alt tidligere forutså sakens behov, gjør en prisverdig gjerning når de i stedet for å bære alle byrdene selv, legger dem på yngre menns og kvinners skuldre og utdanner dem slik som Elia underviste Elisja. PFG2 227.3
David hyllet Gud i takknemlighet for den guddommelige undervisning og veiledning han hadde fått. “Gud, du har lært meg opp helt fra min ungdom av” (Sal71,17), erklærte han. De som i den tid budskapet har eksistert, har båret dagens byrde og hete, må huske på at den samme Herre som underviste dem fra ungdommen av, innbød dem og sa: “Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler” (Matt 11,29). Han gav dem sannhetens lys og er like villig til å undervise unge menn og kvinner i dag som han var i tidligere tider. PFG2 227.4
Det er klokt av dem som har båret tunge byrder, å komme til side og hvile litt. Disse trofaste arbeidere bør fritas for alle anstrengende byrder. Det arbeid som de kan gjøre ved å undervise andre, bør bli verdsatt. Herren selv vil samarbeide med dem i deres anstrengelser for å undervise andre. De bør la de yngre ta opp kampen. Det fremtidige arbeid må bli utført av sterke unge menn. Verket blir ledet av ham som er troens opphavsmann og fullender. Han både kan og vil dyktiggjøre dem som vil benytte anledningen. Han vil reise opp dem som kan kjempe hans kamper. Han overlater aldri sitt verk til tilfeldighetene. Dette er et stort og betydningsfullt verk, og det skal føres videre. PFG2 228.1
Gud vil ikke at sakens fedre skal bruke opp den livskraft de har tilbake, ved å bære tunge byrder. De unge bør ta på seg ethvert ansvar de kan bære, og på en mandig måte kjempe troens gode strid. Herren vet bedre hvem som bør velges til å utføre hans verk, enn de klokeste mennesker, hvor interessert de enn er. Det er Gud som innplanter sin Ånd i ungemenneskers hjerter, og leder dem til å kjempe for ham på tross av store vanskeligheter. Slik var det han inspirerte Paulus fra Tarsus som kjempet for Herrens åpenbarte sannhet med alle de evner han var betrodd, mot frafalne som heller burde ha holdt ham oppe. Guds tjenere vil i dag måtte møte de samme vanskeligheter som Paulus møtte. Det er den erfaring noen av dem har som i dag løfter sannhetens banner. Det er slike menn som kan stå som sannhetens forsvarere. Hvis de fortsetter å la seg lære, kan Gud bruke dem til å rettferdiggjøre sin lov. PFG2 228.2
De eldre misjonsarbeidere bør ikke tenke at de må bære hele ansvaret og alle byrder. Stadig nye arbeidsmarker blir åpnet for oss. Unge bør gå sammen med erfarne arbeidere som forstår Skriften, som lenge har vært Ordets gjørere, og som har anvendt sannheten i det praktiske liv. Dag for dag har de stolt på Kristus og har søkt Herren slik som Daniel gjorde. Tre ganger om dagen bar Daniel frem sine bønner til Gud. Han visste at det var en som var mektig i råd, og som var kilden til visdom og kraft. Sannheten slik som den er i Jesus — Åndens sverd som skjærer begge veier — var hans våpen i kampen. PFG2 228.3
De som har satt sin lit til Gud, er eksempler i ord, ånd og prinsipp for de unge som arbeider sammen med dem. Disse trofaste Guds tjenere skal knyttes til unge og dra dem til seg med kjærlighetens rep fordi de selv er knyttet til dem med Kristi kjærlighets rep. — “The Review and HeraId”, 20. mars 1900. PFG2 229.1