Kjære søster! Vi føler med deg i det smertelige tap og at du er blitt alene. Jeg har gjennomgått det som du nå opplever, og vet hva det vil si. Hvor mye sorg det er i vår verden! Hvor mye smerte! Hvor mye gråt! Det er ikke riktig å si til dem som har hatt smertelige tap: “Ikke gråt, det er ikke riktig å gråte.” Slike ord bringer lite trøst. Det er ingen synd å gråte. Selv om den som dør, i årevis har lidt på grunn av svakhet og smerte, så tørrer det ikke bort tårene fra våre øyne. PFG2 263.4
Våre kjære dør. Deres regnskap med Gud er avsluttet. Selv om vi betrakter det som alvorlig å møte døden, bør vi betrakte det som langt mer alvorlig å leve. Hver dag livet igjennom er full av ansvar som vi må bære. Våre personlige interesser, våre ord og våre handlinger gjør inntrykk på dem som vi er knyttet til. Vi må finne vår trøst i Jesus Kristus. Dyrebare frelser! Han ble alltid rørt av menneskelig smerte. ... Klyng deg til kilden for din styrke. — Brev 103, 1898. PFG2 264.1