Kjære søster! Jeg har nettopp mottatt et brev fra søster G, med beretning om ditt smertelige tap. Jeg føler dypt med deg, min søster. Hvis jeg hadde vært der hvor jeg kunne ha besøkt deg, ville jeg ha gjort det. ... PFG2 265.4
Jeg vil si til deg, min søster: Herren vil ikke at du skal gi deg over til sorg og bedrøvelse. Din mann er blitt spart for deg mange år lenger enn jeg antok at han ville bli. Gud har i nåde spart ham, og etter mye lidelse har han i barmhjertighet latt ham få hvile i Jesus. ... Din mann og min mann er lagt til hvile. De har ingen smerter mer, ikke mer lidelse. De hviler. PFG2 265.5
Det bedrøver meg, min søster, at du sørger og lider. Men Jesus, den dyrebare frelser, lever. Han lever for deg. Han ønsker at du skal bli trøstet i hans kjærlighet. Vær ikke bekymret, stol på Herren. Husk at ikke en spurv faller til jorden uten at din himmelske far ser det. PFG2 266.1
Min søster, finn trøst hos Herren. “Når Kristus altså har lidd under sitt jordeliv, så skal dere væpne dere med denne tankem) (l Pet 4, l). Jeg ber deg innstendig at du i din lidelse stoler på Gud. Herren vil være din hjelp, styrke og trøst. Se da hen til ham og ha tillit til ham. Vi må få vår trøst fra Kristus. Lær i hans skole hvordan han er saktmodig og ydmyk av hjertet. La hvert ord du sier, vise at du anerkjenner Guds godhet, barmhjertighet og kjærlighet. Beslutt deg til å være til trøst og velsignelse for alle i hjemmet. Skap en behagelig, ren og himmelsk atmosfære. ... PFG2 266.2
Lukk opp sjelens vinduer mot himmelen, og la lyset fra rettferdighetens sol få komme inn. Klag ikke. Ikke sørg og gråt. Se ikke på det mørke. La Guds fred råde i din sjel. Så vil du få styrke til å bære alle dine lidelser, og du vil fryde deg over at du får nåde til å holde ut. Pris Herren, tai om hans godhet, fortell om hans makt. La den atmosfære som omgir din sjel, være mild og god. PFG2 266.3
Vanær ikke Gud med ord som viser at du gremmer deg, men pflS ham med hjerte, sjel og stemme. Se på den lyse siden av alt. Bring ikke skyer og skygger inn i ditt hjem. Pris ham som er ditt ansikts lys og din Gud. Gjør det, og se hvor jevnt og rolig alt vil gå. Kjærlig hilsen til deg og din datter. Brev 56, 1900. PFG2 266.4