Du spør:...“Bør vi i nødstilfeller tilkalle en verdslig lege fordi alle legene ved sanatoriet har det så travelt at de ikke har tid til å ta seg av praksis utenfor?” ... Hvis legene har det så travelt at de ikke kan behandle de syke som er utenfor institusjonen, ville det da ikke være klokere for alle å utdanne seg selv i bruken av enkle legemidler enn å risikere å bruke medikamenter som er forsynt med et langt navn for å skjule deres virkelige kvalitet. Hvorfor skulle noen behøve å være uvitende om Guds legemidler — varmtvannsomslag og kalde og varme kompresser. Det er viktig å bli fortrolig med fordelene ved diett i sykdomstilfeller. Alle bør forstå hva de kan gjøre for seg selv. De kan be om hjelp hos en eller annen som har kjennskap til sykepleie, men hver enkelt bør ha fornuftig kjennskap til det hus de bor i. Alle bør vite hva de skal gjøre i sykdomstilfeller. PFG2 288.1
Hvis jeg var syk, ville jeg like gjerne tilkalle en advokat som en lege av dem som vanligvis praktiserer. * Jeg ville ikke røre deres vidundermedisiner, som de har satt latinske navn på. Jeg er bestemt på å vite det engelske navnet på hver ting som jeg fører inn i organismen. PFG2 288.2
(Ellen White refererer her til meget mangelfullt utdannede leger som i 1897 praktiserte i Australias utkantstrøk, der hnn oppholdt seg da hun skrev dette.) PFG2 288.3
De som gjør det til en vane å ta medikamenter, synder mot sin intelligens og setter hele sitt fremtidige liv i fare. Det finnes urter som er uskadelige. Bruken av disse vil gjøre at en kom. mer over mange tilsynelatende alvorlige vanskeligheter. Hvis alle ville legge vinn på å få forståelse av deres kroppslige behov, ville sykdom være en sjeldenhet. Et gram forebyggelse er verd et kilo behandlinger. — Manuskript 86, 1897 (skrevet fra Cooranbong, Australia). PFG2 288.4