Det var noen som hadde dugelighet til å hjelpe menigheten, men som først trengte å få sine egne hjerter satt i rette skikk. Noen hadde ført inn falske prøver for tro. De hadde gjort sine egne ideer og forestillinger til et kriterium for kristent fellesskap. V ed å forstørre saker av liten betydning og gjøre dem til prøvestener for et slikt samfunn, hadde de lagt tunge byrder på andre. A v den grunn var det kommet inn kritikk og uenighet, noe som ble til stor skade for menigheten. Ikke-troende hadde fått det inntrykk at adventister som holdt sabbaten, var en gruppe fanatikere og ytterliggående personer, og at deres eiendommelige tro gjorde dem uvennlige. uhøflige og virkelig ukristelige av karakter. På den måten hindret noen få ekstremisters fremgangsmåte at sannhetens innflytelse nådde frem til folk. PFG2 318.2
Noen gjorde spørsmålet Om påkledning tildet viktigste. De kritiserte andre for klesplagg de hadde på seg, og var klar til å fordømme enhver som ikke nøyaktig var i samsvar med deres ideer. Noen fordømte bilder og hevdet at de er forbudt ifølge det annet bud, og at alt slikt måtte ødelegges. PFG2 319.1
Disse ensidige personer kan ikke se noe annet enn å presse frem denne ene ting som de går og tenker på. For mange år siden stod vi overfor den samme holdning og den samme virksomhet. Det stod frem personer som påstod at de var blitt sendt med et budskap som fordømte bilder, og fremholdt at enhver etterligning av noe som helst, måtte ødelegges. De gikk så langt som til å fordømme bruken av klokker som hadde figurer eller bilder. PFG2 319.2
Vi leser i Bibelen om en god samvittighet. Det finnes ikke bare god, men også dårlig samvittighet. Det er en form for samvittighetsfullhet som går til ytterligheter i alt og gjør den kristnes plikter like byrdefulle som jødene hadde gjort helligholdelsenav sabbaten. Den irettesettelse som Jesus gav de skriftlærde og fariseerne, passer også på disse menneskene: “Dere gir tiende av mynte, krydderplanter og alle slags grønnsaker, men overser rettferdighet og kjærlighet til Gud” (Luk 11,42). En eneste fanatiker som med sin steile holdning og sine radikale ideer undertrykker samvittigheten til dem som ønsker å leve rett, vil være til stor skade. Menigheten trenger å bli renset for all slik innflytelse. PFG2 319.3
Det andre budet forbyr tilbedelse av bilder, men Gud har selv brukt bilder og symboler for å fremstille lærdommer som han ville at profetene skulle formidle til folket. På den måten ville de bedre kunne bli forstått enn om de var blitt gitt på noen annen måte. Han appellerte til forståelsen gjennom synssansen. Den profetiske historie ble fremstilt for Daniel og Johannes i symboler, og de skulle skrives tydelig opp på tavler slik at den som leste, kunne forstå. PFG2 319.4
Det er sant at altfor mange penger er brukt på malerier. Kunstneren får ikke så lite penger som kunne ha kommet Guds skattkammer til gode. Men det onde som vil bli resultatet for menigheten på grunn av disse ytterliggående personenes fremgangsmåte, er langt større enn det de prøver årette på. Somme tider er det vanskelig å si akkurat hvor grensen går, hvor dette med bilder blir en synd. Men de som elsker Gud, og som av hele sitt hjerte ønsker å holde hans bud, vil bli veiledet av ham. Gud vil ikke at de skal være avhengige av noe menneske som skal være samvittighet for dem. Den som godtar alle de ideer og inntrykk som kommer fra ubalanserte personer, vil bli forvirret og ført vill. Det er Satans mål å lede oppmerksomheten bort fra den tredje engels budskap til sidespørsmål, slik at sinn og hjerter som skulle ha vokst i nåde og kjennskapet til sannheten; blir forkrøblet og svekket. Gud vil da ikke kunne bli herliggjort ved dem. — “Historical Sketches of the Foreign Missions of the Seventh-day Adventists”, side 211 ,212. PFG2 320.1