Gjennom årene har det blant syvendedags-adventistene oppstått flere falske eller nedbrytende bevegelser basert på feiltolking av Skriften eller antatt Guddommelig opplysning. I Profetiens Ånds veiledninger dette blitt behandlet på en fast og skvær måte — en veiledning som ble gitt for å kunne møte disse situasjoner etter hvert som de oppstod. Noen av disse råd er innbefattet i denne del. PFG2 62.1
I forbindelse med det antatte nye lys var det vanligvis også et budskap med fordømmelse av menigheten og dens ledere, og ofte var det spørsmål om å fastsette bestemte tider. En slik bevegelse, kjent som den tredje engels høye rop, og ledet aven som hette Stanton, ble imøtegått i en artikkelserie som ble trykt i 1893 i “Review and Herald” under overskriften “Den siste menighet er ikke Babylon” (nå gjengitt i “Testimonies to Minister,,, side 32-62, og også i “The Remnant Church” side 23-53). PFG2 62.2
Det materiale som er samlet i denne delen, kommer nærmere inn på denne bevegelsen og gir en ganske detaljert beskrivelse av andre lignende bevegelser. PFG2 62.3
Her er også tatt med to fremtredende tilfeller som innbefatter påstander mot den profetiske gave. De er her fremstilt i form av veiledning av Ellen G. White til dem som det angikk direkte eller indirekte. Hun var i en meget vanskelig situasjon når det gjaldt å behandle slike forhold. Når hun oppfylte sitt oppdrag som Guds budbærer, fikk hun undervisning som beskyttet menigheten mot disse som foregav å ha profetisk gave. Hun la vekt på det punkt at den ekte tilkjennegivelse av den profetiske gave ville legitimere seg selv, sammen med rikelig av klare og overbevisende vitnesbyrd. PFG2 62.4