Morens innflytelse har evighetsverdi. — Hennes oppgave kan ofte synes enkel og ubetydelig. Men hennes innflytelse, sammen med farens, strekker seg gjennom hele evigheten. Nest etter Gud er hun den som er best skikket til å fremme det gode i verden. DKH 182.1
Morens innflytelse tar aldri slutt, og dersom den alltid blir utøvd i riktig retning, vil barnas karakter avspeile hennes moralske ærlighet og verdi. Hennes smil og oppmuntring kan være en kilde til inspirasjon og fremdrift. Hun kan spre mildt solskinn i barnets hjerte ved å tale ord i kjærlighet og ved oppmuntrende smil. . . . DKH 182.2
Når hun setter sin innflytelse inn på sannhetens og renhetens side, og når hun stadig blir ledet av guddommelig visdom, vil hennes liv være en mektig kraft for å fremme Kristi sak. Hun vil påvirke sine barn for tid og evighet. Den er en stor tanke at morens blikk, ord og handlinger vil bære frukt inn i evigheten, og at hennes innflytelse vil bestemme om andre skal bli frelst eller gå til grunne. DKH 182.3
Ofte er moren ikke klar over at den innflytelsen som blir utøvd gjennom en forstandig oppdragelse av barna, trenger seg så sterkt inn i livets vekslende forhold, og til og med gir seg utslag i det evige liv. Å forme en karakter etter det himmelske mønster krever trofaste, ærlige og utholdende anstrengelser. Men det vil gi rik lønn, for Gud belønner alt oppriktig og målbevisst arbeid for å frelse mennesker. DKH 182.4
Som moren, så barna. — Moren og barna er bundet sammen med de ømmeste jordiske bånd. Morens liv og eksempel betyr mer for dannelsen av barnets karakter enn farens, for det er et sterkere og ømmere fellesskap mellom dem. DKH 182.5
Morens tanker og følelser vil i stor grad bestemme hvilken arv hun skal gi sine barn. Dersom hun tillater sitt sinn å dvele ved sine egne flyktige følelser, dersom hun gir etter for selviskhet, og dersom hun er gretten og fordringsfull, vil dette gi seg utslag i barnets holdning. På denne måten er det mange som allerede fra fødselen bærer med seg nesten uovervinnelige tendenser til det onde. Menneskets fiende forstår dette langt bedre enn mange foreldre. Han vil angripe moren med mange fristelser, fordi han vet at dersom hun ikke motstår dem, kan han påvirke barna gjennom henne. Morens eneste håp er Gud. Hun kan ta sin tiIfIukt til ham og finne nåde og styrke. Hun vil ikke søke forgjeves. DKH 182.6
En kristen mor vil alltid ha øynene vidt åpne for de farer som omgir hennes barn. Hun vil ikke utsette sitt sinn for annet enn rene og hellige innflytelser. Hennes holdning og hennes prinsipper vil være bestemt av Guds klare ord. Hun vil utføre sine plikter i trofasthet og være hevet over de små fristelser som alltid vil true henne. DKH 183.1
En tålmodig mor øver god innflytelse. — Mange ganger om dagen må moren ta seg av den ene etter den andre av barna som roper på henne. En av dem er kanskje kommet i vanskeligheter og trenger hennes innsikt og forståelse. En annen er så begeistret over sine egne påfunn at han ønsker å gjøre moren oppmerksom på dem, fordi han tror at de vil glede henne like mye som de gleder ham. Et oppmuntrende og anerkjennende ord vil glede barnesinnet i flere timer. Moren kan spre mange dyrebare solstråler blant sine kjære. Hun kan binde dem så nært til sitt hjerte at hennes nærvær gjør hjemmet til det mest solrike sted i verden. DKH 183.2
Men langt oftere blir morens tålmodighet redusert på grunn av ubetydelige prøvelser, som knapt synes å være verd oppmerksomhet. Viltre hender og føtter fører til mye unødig arbeid for henne. Hun må holde et fast grep i selvkontrollens tøyler. Ellers vil utålmodige og uoverveide ord slippe over hennes lepper. Fra tid til annen kan hun nesten glemme seg bort, men en stille bønn til vår omsorgsfulle frelser vil berolige hennes nerver, og hun vil kunne bevare selvkontrollen med rolig verdighet. Når hun taler med vennlig og avbalansert stemme, må vi huske at det har kostet store anstrengelser å holde tilbake harde ord, og å undertrykke nedbrytende følelser som ville ha ødelagt hennes innflytelse dersom de var kommet til uttrykk. Det ville kanskje ha tatt lang tid å demme opp for følgene av dem. DKH 183.3
Barna er raske til å oppfatte ting, og de skjelner lett kjærlige og tålmodige toner fra utålmodigse og sinte befalinger som uttørker barnehjertet for kjærlige, hengivne og medfølende trekk. En kristen mor vil ikke skremme sine barn fra seg ved sin grettenhet og mangel på sympati og kjærlighet. DKH 184.1
Hvordan skal man forme barnesinnet? — Den største del ansvaret hviler på moren. Det er hun som nærer barna og gir dem deres fysiske utrustning. Hennes mentale og åndelige innflytelse er i stor grad med på å skape deres karakter. DKH 184.2
Dette var tilfelle med Jokebed, den hebraiske mor som var sterk i troen og ikke fryktet kongens befalinger. Hun ble mor til Moses, Israels befrier. Det var tilfelle med Hanna, en kvinne som var fortrolig med bønn og selvoppofreIse og med himmelsk inspirasjon. Hun fødte Samuel, barnet som fikk sin opplæring av Gud, og ble den ubestikkelige dommer som grunnla profetskolene i Israel. Det samme gjaldt Elisabet, den kjødelige og åndelige slektningen til Maria fra Nasaret, og som var mor til Frelserens forløper. DKH 184.3
Hva verden skylder kristne mødre. — Guds store dag vil vise hvor mye verden skylder gudfryktige mødre, fordi de har oppdratt menn som ble utrettelige forsvarere for sannhet og reform, menn som har hatt mot til å stå alene og utrette noe, og som har stått uberørt midt i prøvelser og fristelser. De har stått fast på sannhetens høye og hellige idealer, og har satt Guds ære høyere enn alle verdslige interesser, ja, høyere enn livet selv. DKH 184.4
Alle mødre bør våkne opp og se at deres innflytelse virker bestemmende inn på barnas karakter og skjebne. På grunn av det store ansvaret som hviler på dem, bør de fremelske et avbalansert sinn og en ren karakter som gjenspeiler det sanne, gode og vakre. DKH 184.5