Foreldrene bør bli kjent med barna. — Det finnes mange foreldre som ikke forstår sine barn, og heller ikke er ordentlig kjent med dem. Ofte er det en stor kløft imellom dem. Dersom foreldrene gikk ner inn for å forstå barnas følelser og alt det som rører sig i deres sinn, ville de kunne øve en varig og høynende innflytelse på dem. DKH 143.1
Faren og moren burde samarbeide i full gjensidig forståelse for å bli mer fotrolige med barna. DKH 143.2
Foreldrene bør finne ut hvordan de lettest kan vinne barnas kjærlighet og tillit, slik at de kan lede dem på rett vei. De bør gjenspeile kjerlighetens solstråler i familikretsen. DKH 143.3
Ros og oppmuntring. — Barn setter pris på å være sammen med andre, og er sjelden tilfreds med å være overlatt til seg selv. De lengter etter ømhet og omtanke. Det som vekker glede hos dem, tror de vil være til glede også for moren, og det er naturlig for dem å dele sine små gleder og sorger med henne. Moren på på sin side burde ikke såre de følsomme barnehjertene ved å innta en likegyldig holdning til ting som synes uvesentlige for henne, men som har stor betydning for barna. Hennes kjærlige oppmersomhet har stor verdi for de små. DKH 143.4
Foreldrene bør ha barnas fortrolighet. Foreldrene burde fremelske en tillitsfull holdning hos sin barn. De burde oppmuntre dem til å fortelle om sine hjertesorger og alle små, daglige prøvelser og bekymringer. DKH 143.5
Undervis dem på en vennlig måte og knytt dem til dere. Det kommer en vanskelig periode i barnets oppvekst. Det er omgitt av innflytelser som gradvis vil trekke det bort fra foreldrene. Dere må motvirke disse kreftene. Vinn barnas tillit lær dem å betro sine sorger og gleder til dere. DKH 143.6
Dersom barna var mer på talefot med foreldrene, ville de väre beskyttet mot mye ondt. Foreldrene burde oppmuntre dem til å være åpne og ærlige og til å gå til far eller mor med sine vanskeligheter. Når de er usikre på hva som er rett og galt kan de legge saken frem for foreldrene akkurat slik de ser den, og spørre om deres råd. Hvem er bedre i stand til å oppdage og peke på farene de står overfor, enn foreldrene? Hvem kan bedre sette seg inn i barnets temperament? DKH 144.1
Ingen kan bedre gi råd til sine barn enn moren. Hun har hvordan barnesinnet har utviklet seg fra de tidligste år, og kjenner til alle de naturlige tilbøyeligheter. Ingen er bedre i stand til å avgjøre hvilke karaktertrekk som bør lukes bort hos barnet enn nettopp hun, støttet av faren. DKH 144.2
“Har ikke tid” — “Jeg har ikke tid til å oppdra barna og ære sammen med familien. ” Hvor mange fedre sier ikke gjennom sin oppførsel? Men slike menn burde ikke påta seg ansvaret med å stifte familie. De stjeler ikke bare den som familien har rettmessig krav på, men de forer også å gi barna den opplæring de trenger. Foreldrenes viktigste oppgave består i å forme barnas karakter. DKH 144.3
Fra mange mødres munn kommer den samme falitterklæring : “Jeg har ikke tid til å være sammen med mine barn.” Men Kristus ville langt heller foretrekke om de brukte mindre å tenke på hva de skal kle seg med, eller hvordan de skal vare på sitt utseende. Det er bedre å sløyfe avtaler og oppgaver utenfor hjemmet, eller la være å tilberede en mengde forskjellige retter hver dag, enn å unnlate å gi barna den oppmerksomhet de trenger. De må alltid komme i første rekke. Hva er agnene i forhold til hveteakset? Ingenting må hindre deg i å tjene barnets sanne interesser. DKH 144.4
På grunn av altfor mange bekymringer, føler mange mødre fra til annen at de ikke kan ta tid til å undervise sine barn på en tålmodig og samvittighetsfull måte, og gi dem kjärlighet og omtanke. Men de burde huske at dersom barna ikke finner den oppmerksomhet og forståelse de søker i hjemmet, vil de lete andre steder — og sette sinnet og sin karakter i fare. DKH 144.5
Sammen i lek og alvor. — Brnk mer av fritiden sammen med barna. Ta del i deres lek, og få på den måten deres fortrolighet. Vinn deres vennskap.u DKH 145.1
Alle foreldre butde tilbriuge kveldene sammen med familien, og glemme hverdagens problemer og vanskeligheter. DKH 145.2
Råd til diktatoriske foreldre. — Det er ofte fare for at så vel foreldre som lærere er altfor bestemte og selvrådige, og får ikke den nødvendige kontakt med barna eller elevene. Ofte holder de barna på avstand, og utøver sin autoritet på en lite tiltalende måte. De vinner ikke barnas fortrolighet på den måten. Dersom de ville samle barna rundt seg og vise at de er glad i dem og har interesse for det de gjør, også når de leker, ville de glede dem og vinne deres kjærlighet og tillit. Og barna ville lettere læte å verdsette og respektere foreldrenes og lærernes myndighet. DKH 145.3
Dårlige kamerater motvirker hjemmets innflytelse. — Satan og hans engler gjør bevisste anstrengelser for å vinne herredømme over barnesinnet. Derfor må vi behandle våre barn med kristen ømhet og kjærlighet. Dette vil øke vår innflytelse over dem og få dem til å føle at de kan ha tillit til oss. DKH 145.4
La hjemmet være preget av en tiltrekkende atmosfære. Da vil ikke barna ha så stort behov for å være sammen med sine kamerater til enhver tid. . . . På grunn av de tilstander som rår i verden i dag, og de innskrenkninger som dette nødvendigvis må føre til for barnas frihet, burde foreldrene vise dobbelt omsorg, vinne barnas fortrolighet og la dem forstå at de er elsket. DKH 145.5
Bli kjent med barna. — Det må aldri oppstå noen mur av kulde og tilbakeholdenhet mellom barn og foreldre. Foreldrene bør bli kjent med barna, og prøve å forstå deres smak og holdninger. De bør sette seg inn i deres følelser og finne ur hva som rører seg i deres sinn. DKH 145.6
Foreldrene bør gi barna en forståelse av at de elsker dem og vil gjøre alt som står i deres makt for at de skal bli lykkelige. Dersom dere gjør dette, vil de innskrenkninger dere er nødt til å foreta, ha større vekt og betydning. Oppdra barna med ømhet og medfølelse, og glem ikke at “deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn”. Dersom dere ønsker at englene skal utføre den gjerning Gud har gitt dem, må dere samarbeide med dem og gjøre deres del. DKH 146.1
Når barna blir oppdratt på en forstandig måte i er virkelig kristent hjem, vil de ikke utvikle noen trang til å gå bort fra Gud for å finne fellesskap og fornøyelse andre steder. Det onde vil ikke tiltrekke dem. Den ånd som preger hjemmet, vil forme deres karakter. Fra dag til dag vil de danne vaner og prinsipper som er et sterkt vern mot de fristelser de møter når de forlater det trygge hjemmet og står ansikt til ansikt med verden. DKH 146.2