Vi må gjøre kristendommen til vår store livsoppgave og betrakte alt annet som underordnet. Alle sjelens, legemets og åndens krefter må ta del i den kristnes kamp. Vi må vende oss til Kristus for å få styrke og nåde, og når vi gjør det, skal vi gå av med seieren like visst som Jesus døde for oss. . . . UID 98.1
Vi må komme nærmere Kristi kors. Det første vi må lære om vi skal finne fred, er å vise anger ved korsets fot. Jesu kjærlighet - hvem er i stand til å forstå den? Den er uendelig ømmere og mer selvfornektende enn en mors kjærlighet. Dersom vi ønsker å forstå hva en menneskesjel er verd, må vi i levende tro betrakte korset og på den måten begynne å studere det som skal være emnet for de frelstes gransking og sang gjennom alle evighet. Verdien av vår tid og våre talenter kan bare bli vurdert når vi ser på den store summen som ble betalt for vår frelse. Hvilken utakknemlighet vi viser mot Gud når vi ved å holde tilbake fra ham vår kjærlighet og vår tjeneste berøver ham det som tilhører ham! Er det for mye at vi overgir oss til ham som har ofret alt for oss? Kan vi foretrekke verdens vennskap fremfor den udødelige heder som Kristus tilbyr - å “sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone”? Ap. 3, 21. UID 98.2