Den striden som dere må ta aktiv del i, foregår i hverdagslivet. Vil dere ikke, når dere blir prøvd, legge deres vilje på det skrevne ords side og i alvorlig bønn søke Jesus om råd? Det er mange som hevder at det så visst ikke er skadelig å gå på en konsert og å forsømme bønnemøtet eller å være borte fra de møtene der Guds tjenere forkynner et budskap fra himmelen. Det er tryggest for dere å være akkurat der hvor Kristus har sagt at han vil være. UID 119.3
De som setter pris på Kristi ord, vil ikke holde seg borte fra bønnernøter eller møter der Herrens sendebud fremholder emner av evig interesse. Jesus har sagt: “Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.” Matt. 18, 20. Har du råd til å velge fornøyelsen og miste velsignelen? Det å gi etter i disse tingene har en stor innflytelse ikke bare på ditt eget liv og din egen karakter, men også på dine venners liv og karakter. UID 120.1
Dersom alle som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere, i virkeligheten var det, ville de ha Kristi sinnelag og utføre Guds gjerninger. De ville motstå fristelsen til å gi etter for selvet og vise at de ikke setter mer pris på verdens lettsindige fornøyelser enn på den forretten de har i å samles for å møte Kristus. Da ville de ha en avgjørende innflytelse over andre og lede dem til å følge deres eksempel. UID 120.2
Gjerninger taler høyere enn ord, og de som elsker fornøyelser, setter ikke pris på de rike velsignelsene de får ved å være sammen med Guds folk. De setter ikke pris på den forretten de har til å påvirke vennene sine til å gå med dem til møter der hjertene deres vil bli rørt av Herrens Ånd. Hvem går med dem inn i verdslige forsamlinger? Jesus er ikke der for å velsigne dem som er til stede. Men Satan vil påvirke sinnet for å fortrenge saker av evig interesse. Han benytter anledningen til å forvirre ved å blande det som er rett, med det som er galt. UID 120.3
Når man er til stede ved verdslige sammenkomster, får man smak for opphissende fornøyelser, og den moralske kraften blir svekket. De som elsker fornøyelser, kan nok opprettholde en formell gudsfrykt, men de har ingen levende forbindelse med Gud. Deres tro er død, deres iver er borte. De føler ikke noe ansvar for å tale et ord i rette tid til sjeler som lever uten Kristus, og nøde dem til å gi sine hjerter til Herren. - The Youth’s Instruetor, 23. april 1912. UID 120.4