Kristus ble pint, hånt og utskjelt. Både fra sin høyre og fra sin venstre side ble han utsatt for fristelser, men likevel syndet han ikke, men viste Gud en fullkommen lydighet som på alle måter var tilfredsstillende. Derfor har han for evig fjernet alt som ligner på en unnskyldning for ulydighet. Han kom for å vise mennesket hvordan det skulle være lydig, hvordan det skulle holde alle budene. Han gjorde bruk av guddommelig kraft, og dette er synderens eneste håp. Han ga sitt liv for at mennesket kunne få del i guddommelig natur når det har kommet seg bort fra den moralske forurensningen som på grunn av begjær finnes i verden. . . . UID 140.3
Gud har gitt de unge talenter som de skal bruke til hans ære. Men det er mange som bruker disse gavene med vanhellige og urene motiver. Mange har evner som kunne gi en rik høst av mentale, moralske og fysiske ferdigheter dersom de ble utviklet. Men de stanser ikke for å tenke seg om. De beregner ikke hva det vil koste dem å handle slik de gjør. De utvikler en likeglad og tåpelig innstilling som ikke vil lytte til råd eller irettesettelser. Det er et forferdelig feilgrep. Unge mennesker ville være nøkterne dersom de forsto at Guds øye hviler på dem, at Guds engler betrakter karakterutviklingen og veier deres moralske verdi. - The Youth’s Instructor, 27. juli 1899. UID 141.1