Det er sant at du kan føle en slags angst for dem som du har kjær. Du kan forsøke å vise sannhetens skatter for dem og i alvor felle tårer for deres frelse. Men når det virker som om ordene dine bare gjør lite inntrykk på dem, og at det ikke er noe tydelig svar på bønnene dine, har du nesten lyst til å kritisere Gud for at arbeidet ditt ikke bærer frukt. Du føler at dine kjære har uvanlig harde hjerter og at de ikke reagerer på anstrengelsene dine. Men har du for alvor tenkt over at feilen kan ligge hos deg selv? Har du tenkt over at du med den ene hånden river ned det som du strever for å bygge opp med den andre? UID 172.1
Noen ganger har du tillatt Guds And å ha herredømmet over deg, og andre ganger har du fornektet din tro ved dine gjerninger. Da har du ødelagt ditt arbeid for dine kjære, for anstrengelsene dine for dem er blitt virkningsløsepå grunn av dine gjerninger. Ditt temperament, din taushet, din oppførsel, din utilfredshet, din mangel på kristen vellukt, din mangel på åndelighet, ja, selve ansiktsuttrykket ditt har vitnet mot deg. . . . UID 172.2
Du må aldri undervurdere betydningen av småting. Det er i virkeligheten de små tingene som gir oss lærdom i livets skole. Det er de som gjør at sjelen får øvelse slik at den kan utvikle seg til å ligne Kristus eller den onde. Gud hjelper oss til å utvikle vaner både i tanke, ord, blikk og gjerninger som vil vitne overfor dem vi kommer i kontakt med, at vi har vært sammen med Jesus og lært av ham. - The Youth’s Instruetor, 9. mars 1893. UID 172.3