Lignelsen om den fortapte sønn er gitt for at de unge skal lære av den. I et utsvevende liv med forlystelser og syndige gleder bruker han opp sin del av arven. Han er uten venner, i et fremmed land, kledd i filler, sulten, og lengter til og med etter å få spise restene fra svinenes mat. Hans siste håp er å vende tilbake til sin fars hus i anger og ydmykhet, der han vil være velkommen, tilgitt og ønsket velkommen tilbake til farens hjerte. Mange av de unge gjør slik som han gjorde, når de lever et likegyldig, nytelsessykt og ødselt liv. De vender ryggen til den levende vannkilden, kilden til sann glede, og graver seg sprukne brønner som ikke kan holde vann. UID 350.1