De som går på skole, kunne ha påvirket andre til å søke Frelseren, men hvem nevner Kristi navn? Og hvem bønnfaller i kjærlig alvor vennene sine om å forlate syndens veier og velge stien som fører til hellighet? UID 176.1
Dette er den kursen de troende unge burde følge, men de gjør det ikke. Det er mer tiltalende for deres følelser å gå sammen med synderen til sport og fornøyelser. De unge kan være til nytte på mange områder, men de ser det ikke. Tenk om de nå ville bruke sine åndsevner til å finne nye veier å gå for å nærme seg syndere som er i ferd med å omkomme, slik at de kunne gjøre dem kjent med stien som fører til hellighet, og gjennom bønn og overtalelse vinne i hvert fall en sjel for Kristus! UID 176.2
Hvilken edel oppgave! En sjel til å prise Gud gjennom evigheten! En sjel til lykke og evig liv! En juvel i kronen som skal skinne som en stjerne i all evighet! Men det er mer enn en det går an å få til å vende seg fra villfarelse til sannhet, fra synd til hellighet. Herren sier ved profeten: “Og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid.” Dan. 12,3. De som tar del sammen med Kristus og englene i arbeidet med å frelse fortapte sjeler, vil altså bli rikelig belønnet i himmelens rike. UID 176.3
Jeg så at mange sjeler kunne blitt frelst dersom de unge var slik de burde være, nemlig trofaste mot Gud og sannheten. Men som regel er det slik at det hele tiden må arbeides for dem for at de ikke selv skal bli som verden. De er en kilde til stadig engstelse og smerte. Det strømmer tårer for dem, og kvalfulle bønner strømmer ut fra foreldrenes hjerter på grunn av dem. Likevel fortsetter de, likegyldige overfor den smerten som deres atferd er årsak til. De planter torner i brystet til dem som ville dø for å frelse dem og for at de skal bli det som Gud gjennom Kristi blods fortjeneste bestemte dem til. . . . UID 176.4