Mange av dem som oppriktig søker etter hellighet i hjertet og renhet i livet, synes å være forvirret og mismodige. Hele tiden ser de på seg selv og beklager sin mangel på tro. Og fordi de ikke har tro, føler de at de ikke kan forlange at Gud skal velsigne dem. Disse menneskene forveksler tro med følelse. De overser hvor enkel sann tro er og fører på den måten et stort mørke over sjelen. De burde vende sinnet bort fra seg selv og dvele ved Guds nåde og godhet og på nytt overveie hans løfter, og så ganske enkelt tro at han vil oppfylle sitt ord. UID 95.1
Vi skal ikke stole på vår tro, men på Guds løfter. Når vi vender oss bort fra våre tidligere overtredelser av hans lov og bestemmer oss for at vi skal være lydige for fremtiden, bør vi tro at Gud for Kristi skyld godtar oss og tilgir syndene våre. UID 95.2
Noen ganger vil mørke og mismot komme over sjelen og true med å overmanne oss. Men vi må ikke kaste bort vår frimodighet. Vi må ha blikket festet på Jesus samme hva vi føler. Vi må forsøke trofast å utføre alle pliktene vi vet om, og så hvile rolig på Guds løfter. UID 95.3