De som så langt det er mulig tar del i arbeidet med å gjøre andre godt ved å vise dem helt praktisk at de er interessert i dem, lindrer ikke bare smertene i menneskelivet ved å hjelpe til med å bære byrdene deres, men yter også samtidig mye for å holde sin egen sjel og kropp sunn. Å gjøre godt er en gjerning som er til gagn både for den som gir og den som tar imot. Dersom du i dine interesser for andre glemmer deg selv vinner du en seier over dine svakheter. Den tilfredsstillelsen du opplever ved å gjøre godt, vil hjelpe deg mye til å oppnå en sunn fantasi. UID 179.1
Gleden ved å gjøre godt gir sinnet liv og gjennomtrenger hele legemet. Ansiktene hos de menneskene som gjør godt, blir opplyst av glede, og ansiktsuttrykkene deres forteller om den moralske høyheten i deres sinn. Men ansiktene hos dem som er selviske og gjerrige, er nedslåtte, mørke og triste. Vi kan se deres moralske mangler i ansiktsuttrykkene deres. Egoisme og egenkjærlighet setter sitt stempel på dem. UID 179.2
Det mennesket som blir drevet av en virkelig uegennyttig godgjørenhet, får del i den guddommelige natur og er kommet fri fra begjærets fordervelse i verden. Men de egoistiske og gjerrige har næret sin selviskhet så lenge at den har drept deres sosiale samvittighet, og ansiktsuttrykkene deres gjenspeiler mer den falne fiendens bilde enn bildet av renhet og hellighet. - Testimonies Il, side 534. UID 179.3