Jeg har mottatt særskilt undervisning angående våre predikanter. Det er ikke Guds vilje at de skal bestrebe seg for å bli rike. De bør ikke befatte seg med verdslige foretagender, for dette gjør dem uskikket til å bruke sine beste krefter bli åndelige ting. Men de skal ha tilstrekkelig lønn til å kunne underholde seg selv og sine familier. Det skal ikke legges så mange byrder på dem at de ikke kan skjenke menigheten som egen familie nødvendig oppmerksomhet; for det er deres særskilte plikt å oppdra sine barn for Herren. . .. EVTJ 203.1
Det er en stor feil å holde en predikant stadig beskjeftiget med forretningsanliggender, slik at han må reise omkring fra, sted til sted og sitte oppe til langt på natt for å være med styre- og komitemøter. Dette påfører ham tretthet og motløshet. Predikanter bør ha tid til å hylle og til å tilegne seg den rike næring av livets brød i Guds Ord. De bør ha tid til å hente trøst ved å vederkvege seg med drikk av de levende vannstrømmer. EVTJ 203.2
La predikanter og lærere komme i hu at Gud pålegger dem det ansvar å ta seg av sitt embete etter beste evne og å legge sine aller beste krefter i sin gjerning. De må ikke ta på seg plikter som kommer i konflikt med det arbeid Gud har gitt dem. EVTJ 203.3
Når predikanter og lærere, trykket under byrden av økonomisk ansvar, bestiger prekestolen eller går inn i klasserommet med trette hjerner og overanstrengte nerver, hva kan man da vente annet enn at det vil bli brukt alminnelig ild istedenfor den hellige ild som Gud har tent? De anstrengte, usammen hengende bestrebelser skuffer tilhørerne og skader taleren.. Han har ingen tid hatt til å søke Herren, ingen tid til å be i tro om Den Hellige Ånds salving. . . . EVTJ 203.4
Det er blitt pålagt meg å si til mine medarbeidere: Dersom du ønsker å ha himmelens rike skatter, må du samtale med Gud i lønnkiammeret. Om du ikke gjør det, så vil din sjel bli likeså blottet for Den Hellige Ånd som Gilboas fjell var blottet for dogg og regn. Hvordan kan du vente at det skal være kraft i din virksomhet, når du skynder deg fra det ene til det andre, og når du har så meget å gjøre at du ikke kan ta tid til å tale med Gud? EVTJ 203.5
Grunnen til at så mange av våre predikanter holder matte, livløse taler, er den at de tillater en mangfoldighet av verdslige ting å oppta deres tid og oppmerksomhet. Med mindre det foregår en stadig vekst i nåden, vil vi mangle ord som passer for anledningen. Samtal med ditt eget hjerte, og samtal med Gud. Hvis du ikke gjør dette, vil dine anstrengelser bli uten frukt som følge av vanhellig hastverk og forvirring. EVTJ 204.1
Predikanter og lærere, la deres gjerning åpenbare duften av en rik åndelig ynde. Bring den ikke ned i det simple ved å blande den med alminnelige ting. Gå fremad og oppad. Rens dere “fra all urenhet på kjød og ånd” og fullend “helliggjøreise i Guds frykt”. 2 Kor. 7, 1. EVTJ 204.2
Vi behøver en daglig omvendelse. Våre bønner bør være mer indelige; da vil de bli mer virkningsfulle. Den tillit bør stadig bli sterkere og sterkere hos oss at Guds Ånd vil være med oss og gjøre oss rene, hellige og oppriktige, duftende som sedertreet på Libanon. — Testimonies, VII, side 250-252. EVTJ 204.3