Hvilken framgangsmåte skal sannhetens talsmenn følge? De har Guds uforanderlige, evige ord, og de bør la den kjensgjerning bli åpenbar at de har sannheten som den er Jesus. De må ikke bruke grove eller skarpe ord. I sin framstilling av sannheten må de legge Kristi kjærlighet og saktmodighet og mildhet for dagen. La sannheten være det middel som skjærer. Guds Ord er som et skarpt, tveegget sverd, og det vil skjære seg inn i hjertet. De som vet at de har sannheten, burde ikke ved bruken av hårde og strenge uttrykk gi Satan en eneste anledning til å mistyde den ånd som besjeler dem. EVTJ 242.3
Som et folk må vi innta det samme standpunkt som verdens gjenløser. Da Kristus tvistet med Satan om Mose legeme, vågde han “ikke å uttale en spottende dom”. Jud.9. Det forelå enhver uteskning til å gjøre dette, og Satan ble skuffet fordi han ikke kunne oppegge en gjengjeldelsens ånd i Kristus. Satan var ferdig til å mistyde alt det som Jesus gjorde, og Frelseren ville ikke gi ham noen anledning, ikke et skinn av en unnskyldning. Han ville ikke vike bort fra sannhetens bene vei for å følge Satans forvildring og vrieri, fordreielser og utflukter. EVTJ 242.4
I Sakarias’ profeti leser vi at da Satan med hele sin synagoge reiste seg for å motstå ypperstepresten Josvas bønner og for å motstå Kristus, som var i ferd med å vise Josva en avgjort gunst, sa Herren til Satan: “Herren refse deg, Satan Herren refse deg, han som har utvalt Jerusalem! Er ikke denne mann her en rykende brann, revet ut av ilden?” Sak. 3, 2. EVTJ 242.5
Kristi handlemåte endog når han hadde med sjelefienden å gjøre, bør være et eksempel for oss i all vår omgang med andre — aldri å uttale en spottende dom over noen; og enda langt mindre må vi vise hårdhet eller strenghet mot dem som kanskje har et likeså sterkt ønske om å kjenne den rette veien som vi selv har. EVTJ 243.1