Go to full page →

Hensynsfullhet mot dem som bærer byrder EVTJ 349

Mange har båret så få byrder, har kjent så lite til sann hjertekval og opplevd så få forviklinger og vanskeligheter at de ikke kan forstå den gjerning som den trofaste byrdebærer utfører. De er likeså lite i stand til å verdsette hans byrder som barnet er til å forstå sin fars bekymringer og møye. Smågutten kan undres over sin fars frykt og besværligheter; de forekommer ham unødvendige. Men når han har føyd års erfaringer til sitt liv og selv kommer til å bære dets byrder, så vil han se tilbake på sin fars liv og forstå det som en gang var ham ubegripelig. Bitter erfaring har gitt ham kunnskap. EVTJ 349.4

Mangen en som bærer byrder, gjør et arbeid som ikke blir skattet, og utfører en gjerning som ikke verdsettes før døden legger ham i støvet. Når andre tar opp de byrder som han har lagt ned, og møter de vanskeligheter som han møtte, så kan de forstå hvordan hans tro og hans mot ble stilt på prøve. De feilgrep som de var så snare til å klandre, tapes da ofte av syne. Erfaringen lærer dem medfølelse. Gud tillater mennesker å bli satt i ansvarsfullt: stillinger. Når de gjør feil, har han makt til å vise dem til rette eller til å fjerne dem. Vi skulle være forsiktige så vi ikke tar på oss det dommerverv som tilhører Gud. . . . . EVTJ 349.5

Frelseren befaler oss: “Døm ikke, for at I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes, og med det samme mål som å måler med, skal eder måles igjen.” Husk på at ditt livsregnskap snart vil bli gjennomgått hos Gud. Husk også at han har sagt: “Derfor er du uten unnskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer; . . . for du gjør det samme.” Matt. 7, 1. 2; Rom. 2, 1. . EVTJ 350.1