Mange har kommet med bemerkninger som gikk ut på at våre talere i sine foredrag har dvelt ved loven og ikke ved Jesus. Denne uttalelse er strengt tatt ikke riktig; men mon den ikke har sine grunner? Har det ikke på talerstolen stått menn som ikke har hatt en sann erfaring i de ting som hører Gud til, menn som ikke har fått Kristi rettferdighet? Mange av våre predikanter har bare vært prekere [eng.: . . . have merely sermonized], idet de har framholdt emner på en argumentativ måte og nesten ikke nevnt Gjenløserens frelsende kraft. Deres vitnesbyrd inneholdt ikke noe om Kristi frelsende blod. Deres offer lignet Kains offer. Han brakte Herren jordens frukt, som i og for seg var antagelig for Gud. Frukten var sikkert god, men det som var kraften i offeret — blodet av det slaktede lam, en framstilling av Kristi blod — manglet. Slik er det med prekener som ikke inneholder Kristus. Prekener av denne art stikker ikke menneskene i hjertet; de leder ikke noen til å spørre: Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? EVTJ 112.1
Av alle bekjennende kristne bør syvendedags-adventistene være de første til å opphøye Kristus for verden. Kunngjøringen av det tredje englebudskap krever at sannheten vedrørende sabbaten blir framholdt. Denne sannhet skal forkynnes sammen med andre sannheter som budskapet innbefatter; men det store dragende midtpunkt, Kristus Jesus, må ikke utelates. Det er ved Kristi kors nåde og sannbet møtes og rettferd og fred kysser hverandre. Synderen må ledes til å se hen til Golgata; med småbaruets enfoldige tro må han stole på Frelserens fortjeneste, ta imot hans rettferdighet og tro på hans barmhjertighet. EVTJ 112.2